Er trampoline undervudert?

Det mener iallefall min datter. Hun mener trampoline er sterkt undervurdert for mammaer som ønsker å trene litt ekstra i hverdagen. Og det er mulig det. Så i dag sa jeg ja til å hoppe sammen med henne. Og bare ansiktsuttrykket hennes gjorde at dagen i dag  ble enda bedre. Hun så rett og slett himmelfallen ut. Og det er ikke første gang jeg har hoppet sammen med henne, altså, det er bare ikke så ofte. Jeg fikser liksom ikke helt det der med den hoppinga og sprettinga. Og når hun gir meg en såkalt stuss, blir effekten av det ganske annerledes enn det både hun og jeg har tenkt... Men jeg lærer vel etterhvert. Og hun har rett. Trampoline er undervudert. Etter 20 minutter var jeg ganske utslitt. Etter å ha hoppet og landet på rumpe. Landet på knær. Og landet på rygg. Men da hun skulle ha meg til å ta salto sa jeg stopp. Jeg har tenkt til å gå i 17. mai tog i morgen. Uten nakkestøtte.

Men det var egentlig ganske morsomt. Og da vi begge to var slitne, (det er mulig hun bare lot som), lå vi rett ut på ryggen og kikket opp i himmelen. Mens hun fortalte om fotballturneringa hun nettopp har vært på. Og jeg fortalte om alt og ingenting. Og vi bare lå der, ved siden av hverandre, og koste oss. Og det var veldig fint. Så ja, trampoline er undervurdert. Kanskje ikke bare som treningsapparat.