Det leser jeg om i Dagens Næringsliv i dag. Og det er jo synd. Jeg kunne trenge noen slike selv. For nå er solen kommet til Tromsø. Og med solen kommer slaps. Og store vanndammer. Så store at jeg ikke klarer å hoppe over. Da hadde det vært greitt med et et par gummistøvler.
Hvem har kjøpt de 2000 parene med Hunter støvler? Det lurer både Dagens Næringsliv, COOP og den hovedmistenkte selv - eieren av Lille Vinkel på. Og jeg også forsåvidt.
Min kollega Marianne har en ekte lidenskap for sko og støvler. Jeg kan allikevel ikke tro at det er henne som har gjort det. Hun har riktignok et enormt klesskap, men jeg tror neppe hun får plass til 2000 par Hunter-støvler der. Iallefall ikke av gummi. Jeg tror hun er allergisk mot det. Dessuten vet jeg at hennes skap er fullt av italienske støvler. Jeg er ikke så inne i dette med eksklusive merker selv, men navn som Ross, Stuart Weisman, Donna Carolina og Jannet & Janet har allikevel festet seg. Jeg mener, hver gang vi er i Firenze på jobb, kommenterer hun skotøyet til alle vi møter. Hvordan går det an å se hvilket skomerke en person har på seg? På 100 meters avstand. Magisk.
Men er det ikke litt vel drøyt å gå derfra til Hunter-støvler? Selv om de er eksklusive. Og selv om de ifølge den nevnte artikkelen var på billigsalg. Jeg avskriver derfor min kollega som den skyldige. Og følger med i Dagens Næringsliv i morgen. Kanskje det står å lese der da.
Forresten, min venninne på kontoret ved siden av elsker også dyre og eksklusive støver. Og hun var bortreist i går. Da støvlene forsvant.
