Gå ned 4 kilo på 4 uker!

Slik kommer du i bikiniform! Flat mage på 3 uker! Faste lår og spretten rumpe med bare 10 minutters daglig trening!

Disse og en haug med andre lovnader kan du lese om i alle blader og aviser fra påske og frem mot sommeren. Det høres forlokkende og latterlig enkelt ut. Det er sikkert ikke bare jeg som en eller annen gang har kastet meg over Kom-i-bikiniform-artiklene. Men hjelper dem? Nei! De gjør ikke det. Og jeg har lest mange! Og forsøkt noen. Det er riktignok lenge siden. Man lærer og erfarer etterhvert som man blir eldre;) I dag styrer jeg elegant forbi slike overskrifter.

Er det noen av dere som har kommet i bikiniform på 4 uker? Eller fått sprettrumpe etter å ha trent sånn passe halvmotivert, liggende på golvet mens Dagsrevyen har stått på? Dere vil jeg gjerne høre fra;) Og så kan dere fortelle meg hvordan det skal gjøres.

Og like sikkert som disse super-treningsprogrammene dukker opp, kommer også alle vidunderslankekurene som skal gjøre deg slank og lekker. Bli slank med Lavkarbo! Steinalderdietten! Spis deg slank med fett! Jada.

Slanking ved såkalt Lavkarbo eller ketose, har jeg ingen tro på. Jeg ser at noen går mye ned i vekt, men hvor sunt er det å leve på rødt kjøtt og fett i store mengder? Ikke sunt i det hele tatt, spør du meg. Heldigvis kan vi nå lese forskningsartikler som også forteller at en slik diett ikke bare har positive sider.

Nei, det eneste som gjelder er det vi hørte i gamle dager;
Spis mindre og tren mer. Og da skal det spiser sunt og variert! Både karbohydrater, fett og protein;)

Northug vant og jeg måtte gjennom to strafferunder...

Northug var helt suveren under dagens etappe av Tour de Ski, og på grunn av han, iallefall indirekte, havnet jeg i to strafferunder. I bil, rundt på byggefeltet der jeg bor.

Jeg har løpt Mørketidsløpet i dag, det kommer jeg tilbake til senere. Fordi jeg valgte å se at Northug vant, fikk jeg det litt travelt da jeg skulle hente startnummeret, noe som endte i at jeg heiv meg i bilen i bare ullongsen! Det oppdaget jeg da jeg hadde kjørt et stykke. Så da var det bare å kjøre tilbake - strafferunde 1. Jeg heiv på meg overtrekksbuksa og kjørte av gårde for andre gang. Litt i Petter Solberg-stil. Og så kom jeg på det - astmamedisinen lå i skapet på badet. Strafferunde 2. Da jeg kjører hjemmefra for tredje gang hadde jeg endelig med meg alt. Bortsett fra refleksvesten.

Selve løpet gikk ikke helt som jeg hadde tenkt. Jeg glemte å starte pulsklokka. Og på IPoden var det bare elendig musikk. Jeg tror det var nyttårskonserten jeg hadde på den. Har dere prøvd å løpe etter sånn musikk noen gang? Det er ikke å anbefale. Og så glemte jeg å ta den astmamedisinen, den lå igjen i bilen.... Og det gikk som det måtte gå. Klarte ikke å puste og jeg måtte kaste opp i en grøft... Jammen er det artig å løpe. Men jeg kom til mål. Tiden vet jeg ikke, men om det ble rekord er vel heller tvilsomt.

Uansett, jeg er fornøyd med dagen;)

Og mens jeg slett meg gjennom løypa i kulda og i mørket, drømte jeg om Toscana. Og sommer. Og sol.

Treningsløftet...

Det er mange som har meldt seg inn i en gruppe på Facebook som heter Treningsløftet. Det har jeg også gjort, jeg må innrømme det. Og ved å melde oss inn der lover vi oss selv, og alle andre på Facebook som gidder å følge med, at vi skal trene minst 2 ganger i uka.

Jeg vet for min egen del at dette virker. Fordi jeg får startnummer på meg med èn gang. I samme slengen som jeg avla dette treningsløftet skrev jeg i statuslinja at jeg skal fortsette i samme stil som i 2010, nemlig å trene 3-5 ganger pr uke. Det var det jammen noen som fikk med seg;) Og jeg regner med at jeg kommer til å bli påminnet det der hver gang jeg ser henne. Jeg kommer sannsynligvis ikke unna den der, Ragni, gjør jeg vel?

det er tydeligvis mange andre som også har lagt opp til å trene mye i år. I allefall var det stinn brakke på SATS i går da jeg var innom der etter joggeturen. Det er jo nå, den første uka etter nyttår at alle skal trene, minst 6 ganger i uka. Heldigvis (eller synd - for de det gjelder) slutter de fleste innen utgangen av februar, så da er det plass til oss som trener regelmessig igjen.

Og mens jeg planlegger den neste treningsøkta - det blir en tur i lysløypa etter håndballkampen i kveld, drømmer jeg meg som vanlig bort til Toscana. Gjør du også det? Stikk innom www.toscanareiser.no og drøm sammen med meg.

Når man først jukser, bør man vel tjene på det?

I går juksa jeg under et lokalt terrengløp. Og enda kom jeg bare på andre plass i min klasse. Av to. Det som er så fint med den plasseringa er at jeg kan si at jeg ble nest best i klassen, ikke sist slik som mange kanskje ser det. Nest best. Det er bra.

Men tilbake til den juksinga. Det var ikke med vilje, og jeg løp rett bort til tidtakerne for å melde fra om at noen hadde jukset. Altså meg. Dette terrengløpet foregikk i Hamna, en bydel i Tromsø. Og siden jeg bor på Mortensnes var det nesten som om jeg tråkket inn i fiendeland når jeg troppet opp der. På Hamnadagene. Jeg følte det litt som om folk glodde på meg og lurte på hvorfor jeg hadde tråkket inn på deres enemarker. En fiende, liksom.

Men det var den juksinga...Som sagt, terrengløp, og det er tusenvis av små stier på kryss og tvers. Dersom du ikke kjenner skogen der som din egen bukselomme er du helt avhengig av at de folka som står der ute for å vise deg veien, sender deg i riktig retning. Det skjedde ikke. I ett av kryssene hvor 14 stier møtes, brøler jeg til den stakkern som har fått jobben med å passe på det krysset hvor jeg skal. Han sier rett frem og jeg løper til venstre. Det er ganske logisk, egentlig. Og han lar meg løpe. Med den konsekvens at jeg løper 700 meter kortere enn de andre;) Veldig bra. Men det er når jeg kommer inn på den riktig løypa og noen brøler "hvor faen kommer du i fra" at jeg skjønner at det er noe som ikke stemmer. Og da jeg spurter inn til mål er det med en bismak i munnen. Så jeg melder meg altså til herrene med stoppeklokkene og forteller at jeg kanskje, muligens, at det er liten mulighet for at jeg har løpt feil. Men det skal visst ikke gå an. Men jeg klarte det. Og det var det noen andre som gjorde også. En jeg snakket med oppdaget plutselig at han var helt på Nordøya. Og da har han løpt omtrent dobbelt som langt som han skulle.

Og så var det premieutdeling. Og jeg tenkte at jeg for en gangs skyld hadde en bra sjangse til å få premie. Jeg ble jo tross alt nest best. Men dere, det var bare den beste i klassen som fikk premie. Men så, så ble jeg ropt frem. Til podiet. Så vidt jeg kan huske, for første gang i mitt liv. I allefall i idrettssammenheng. Og jeg fikk trøstepremie. Fordi jeg ble lurt feil vei. Men burde jeg ikke vunnet klassen min? Kanskje hun som vant også jukset? Enten det, eller så er hun i god form. Sansynligvis det siste.

Og hva gjør Bjørn Eidsvåg her?

Jeg mener, det er ikke han du plutselig vil få på øret når du er ute og løper! I dag var jeg ute på en 15-kilometers tur, og hadde mye bra løpemusikk på IPhonen. Musikk som gjør at beina går av seg selv. Det er bare å ha på fullt volum. Jeg løper bra, farten er fin, og kroppen fungerer som bare det. Og så skjer det! Jeg har løpt litt mer enn 1 mil, i rekordfart, og jeg begynner å bli sliten. Og så kommer, hold dere fast, Bjørn Eidsvåg! Med Vertigo. Fin låt, dersom det var Vertigo med U2....

Så her har det skjedd en eller annen grufull feil under nedlastningen. Jeg må rett og slett ha trykket på feil Vertigo! Jeg kommer aldri til å tilgi meg selv for det der. Hele løpeturen ble ødelagt. Ikke klarte jeg å stoppe fyren heller mens jeg løp. Saktere og saktere selvfølgelig på grunn av den sangen som nesten ikke flytter seg. Og ikke klarer jeg å skru av Iphonen. Så jeg må lide meg gjennom 3 minutter og 31 sekunder med Bjørn Eidsvåg.

Men nå er Vertigo med Bjørn Eidsvåg erstattet av Vertigo med U2. Så nå er det ingen unnskyldning lenger, neste 15-kilometers tur må bli i rekordfart.

Jeg hviler meg i form!

Det har jeg gjort med hell tidligere, og jeg gjør det igjen. Lørdag skal jeg løpe halvmaraton i Lofoten og nå ligger jeg på sofaen med Macen på knærne og hviler meg i form. Det er en strategi som har fungert tidligere. Jeg har riktignok litt dårlig samvittighet. Jeg burde kanskje ha løpt, og jeg burde definivt ha jobbet! Men akkurat nå er det usannsynlig deilig å ligge på sofaen.

Jeg har forresten store ambisjoner om å sette personlig rekord på lørdag. Kanskje ikke akkurat tidsmessig, men plasseringsmessig. For da jeg snakket med arrangørene i forrige uke var det 16 påmeldte på halvmaraton-distansen. Og en 16. plass i halvmaraton er vel ganske bra;)  Og en klar forbedring plasseringsmessig i forhold til i Oslo i september blir det helt sikkert!

Bare 12 dager igjen...

..til bursdagen min. Nei, det er ikke det som er det viktige, men det er 12 dager igjen til Lofoten Halvmaraton. Og jeg skal være med der. Og jeg har trent veeeldig lite i det siste.

I helga var vi på hyttebesøk hos noen venner i Nord-Lenangen, og jeg skulle begynne å løpe hjemover. Så 1 time og 10 minutter før "følgebilen" startet la jeg i vei. Rimelig optimistisk. Planen var å rekke 15 km før jeg ble tatt igjen.

Og det gikk fint til å begynne med. Bra musikk på IPhonen og beina var ganske bra. Men så kom den elendige låta, skikkelig treg, og beina begynte automatisk å flytte seg i takt. Og det gikk så sakte, og jeg trodde et øyeblikk at det var dårlig batteri i IPhonen (dersom den hadde gått på batteri da).

Og så ble alt innmari tungt. Og jeg tenkte på at det jeg spiste i går kanskje kan ha en innvirkning på formen i dag. Og gårsdagens meny besto av havregrøt til frokost. Begynner bra. Men så kom vi på ferga og da ville jeg ha en is. Og en pose med Non-Stop. Og da vi kom til hytta kom vertskapet med potetgull og verdens største bolle med sjokolade. Og så kom vinen på bordet. Og så kom det mer potetgull. Og oliven og skinke. Og mer vin. Og sånn holdt det på helt til det var middag. Og når middagen var ferdig ble det servert mer vin.

Og mens jeg strevde meg frem, meter for meter, tenkte jeg at kostholdet nok har en del å si for formen...

Og egentlig var det der en grei erfaring. Akkurat nå skal jeg nemlig levere en oppgavebesvarelse om forskjellige dietter og hva maten gjør med oss. Og gjett om jeg har noe å skrive hjem om!

Snakk om!!!

I dag skulle jeg gjennomføre den første løpeturen etter 4 ukers ferie. Riktignok har jeg trent regelmessig, men jeg har jammen spist og drukket regelmessig også. Og jevnt....

Så planen var som følger; vi skulle kjøre i to biler slik at vi kunne parkere min bil der vi skulle komme i mål og kjøre den andre til startpunktet. Det er ganske mye bakker opp til oss, så derfor blir det sånn. Vi orker liksom ikke å løpe eller gå de siste 2 kilometrene med kraftig oppoverbakke. (Det er nesten sånn at vi snakker om mulige snarveier i den planlagte løypa også...) Så derfor blir det to biler. Skjønner dere hva jeg snakker om? Muligens ikke. Men det var iallefall veldig lurt. En stund iallefall.

Vi løp og vi løp. Og formen var overraskende bra! Så treninga i Toscana har gjort susen. 13 km ble det, i god fart til meg å være. Så fornøyd, vet du, da vi endelig kom frem til bilen ved målpassering. Så da var det bare å tøye ut og hive seg i bilen og kjøre for å hente den andre. Men bilen var låst. Og jeg hadde lagt igjen nøkkelen i den andre bilen.... Er det mulig?! brøler han ved siden av meg. Snakk om! Jepp, det er mulig.

Men jeg så egentlig ganske positivt på det. 2 kilometer til, med bare oppover! Fantastisk.

Endelig ferie....

I morgen skal jeg endelig på ferie. 4 uker i Toscana ligger foran meg. Jeg skal ikke gjøre noen ting annet enn å slappe av, nyte god mat og god vin. Og godt selskap. Jeg skal treffe venner i Massa Marittima og i Tirrenia, og jeg gleder meg til å bli kjent med nye mennesker andre steder i Toscana. Det er ikke så lett å få venner i Toscana, men når man først er blitt kjent, blir det gjerne et vennskap for livet;)

Jeg skal lese bøker. Og jeg skal løpe og sykle. Og så skal jeg fotografere. Jeg har kjøpt 3 nye objektiver den siste uka, og jeg gleder meg til å teste de ut;). Har fått beskjed om at det er helt unødvendig med tre objektiver til (har 3 fra før), og det er det helt sikkert. Kanskje ikke bare unødvendig, men rett og slett dumt! Men skit i det, de er mine nå, og jeg gleder meg over dem;)

Men - det er alltid et men - først må jeg gjøre meg klar for å reise.

Og da skal jeg selvfølgelig pakke. Det har jeg holdt på med den siste uka, så det går seg helt sikkert til. Men hvem skal passe Alex? Han kan ikke være alene hjemme så lenge, det er iallefall sikkert. Og så må jeg fullføre og sende inn oppgave nummer to på Medisinfagskolen.... og den er på langt nær ferdig. Og så er det en del jobb-greier som bare må på plass før jeg reiser. Og så må jeg oppdatere min kollega som er på jobb nå, om hva hun må gjøre når jeg er borte. Og det er ganske mye. Og så må jeg vaske huset. Hvorfor det? Det bare er sånn. Visstnok fordi at det blir hyggeligere å komme hjem til et nyvasket og ryddig hus.

Og jeg skal rekke å løpe en tur i kveld også. Og så er det pinadø St Hans aften også..Det hadde jeg glemt. Men det er ikke så farlig. Det er kaldt og regner på tvers, så noe bål blir det definitivt ikke!

Alex er forøvrig en dverg-hamster;)

Trening, trening og atter trening

Det forplikter litt å ha lovt seg selv å løpe Berlin Marathon.i september. Og så var det det med den derre Triathlonen....men den fortrenger jeg litt akkurat nå.

Så jeg jogger og trener intervall 3-5 ganger pr uke. I går ble det imidlertid litt feil med logostikken og jeg endte opp med 2 treningsøkter på samme dag. Egentlig ble det tre, for jeg var på ICA og gjorde storhandel  mellom øktene. Så jeg endte opp med 1 time intervall på tredemølla, (så ICA) og deretter en joggeøkt ute med PT-Hilde. Hun har et opplegg for nybegynnere på jogging og da hun spurte om jeg heiv meg med, gjorde jeg jo det....Trodde du noe annet?

Men jeg lurer nå litt på om det var en time for nybegynnere. For makan til fart et par av damene satte opp! Og vi løp og løp og løp. Oppover og oppover. Og på toppen - INTERVALL! Hva gir du meg. To intervalløkter på samme dag. Ja, får jeg ikke fart i kroppen nå så vet jeg ikke. Jeg har meldt meg på mila i Midnightsun Maraton, og jeg løper for personlig rekord der;)

Og trener man til Marathon så må man pinadø trene ute om vinteren også...

Forberedelser til Triathlon

Som dere kanskje har fått med dere, så har jeg tatt imot utfordringen om å delta i et Triathlon. Når og hvor er heldigvis ikke avtalt, men siden jeg ikke kan crawle, kan det nok ikke bli med det første.

Takk til Yngve som har tilbudt seg å lære meg og crawle;) Stakkars fyr, han aner ikke hva han begir seg ut på. Jeg mener, når jeg enda ikke har lært meg det, hvordan skal jeg da få lært meg det på noen korte uker? Jo, jeg vet at alt går an - så det ordner seg helt sikkert dette også.

Men, jeg har altså begynt forberedelsene. Jeg har tatt ut sykkelen min. Den jeg kjøpte i oktober i fjor, dersom jeg aldri mer ville løpe igjen etter New York Marathon. Jeg tenkte at det kunne være smart å ha den sykkelen i bakhånd slik at jeg kunne hive meg med i Trondhjem-Oslo foreksempel. Fortrinnsvis uten trening...

Men tilbake til den sykkelen. Den er grådig fin. Men jeg finner ikke nøkkelen til låsen...så da slipper jeg å sykle i dag. Men jeg føler at jeg er i gang;)

Kan jeg si nei til en utfordring?

Nei. Det kan jeg ikke. Dessverre. Jeg er nemlig blitt utfordret til å delta på Triathlon. Og nå har jeg altså sagt JA til det... At det går an, Torill, tenker jeg nå. For jeg har akkurat kommet på at jeg ikke kan crawle. Og det har jeg forstått at kan være greitt å kunne. Jeg trenker med gru tilbake på svømminga på ungdomsskolen. Da jeg skulle crawle, gravde jeg meg dypere og dypere ned i vannet. Helt til bunns. Så jeg må få noen til å lære meg å crawle. Det er sikkert. Men jeg gleder meg ikke til det. Det er ikke morsomt å gjøre ting man ikke kan.

Ellers gleder jeg med til å sykle og til å løpe. Og jeg gleder meg allerede til å løpe over målstreken;) For en fantastisk følelse det blir. Jo, kanskje jeg allikvel er glad for at jeg har sagt ja til den utfordringen.

MasterChef og forbrenning av fett

Det så jeg sammen med min datter i kveld. Og i morgen skal jeg leke MasterChef sammen med henne. Hun falt pladask for denne Omelett Norwegienne... Så nå har hun klippet maler for sukkerbrødet, det ligger klart på kjøkkenbenken. Og hun allerede pønsket ut hva slags is og hvilke bær hun vil bruke. Vaniljeis. Og bringebær. Det enkle er det beste, sier hun. Og det er jeg enig i, og jeg spurte med håp i stemmen om vi kunne klare oss med det. Kun is og bær. Hun bare så på meg.

Jeg er ingen MasterChef på kjøkkenet, det er jeg den første til å innrømme, men akkurat dette her gleder jeg meg faktisk til. Kanskje ikke så veldig til å lage den, men til å spise den;)

Og så blir det vel rett ut å trimme etterpå. Jeg hørte på radioen i dag tidlig at for å forbrenne 1 kg fett må man gå  i 27 timer (med en fart på 4,5 km/t) ... Hvem i all verden har tid til det. Er det rart man blir tjukk....

Er det mulig!!! Og så jogging som er "gratis"

Som nevnt i ett tidligere blogginnlegg er det mange som mener at jogging er "gratis". Det er bare å finne frem noe gammelt rask, og vips, så er du klar for trening. Men er det sånn? Egentlig?

NEI. Ikke for meg iallefall. Etter at jeg leste i Dagens Næringsliv i går at nordmenn bruker i snitt 2500,- på sportsutstyr måtte jeg sjekke hva jeg selv bruker. For jeg har en følelse av at det er litt mer.

For det er jo sånn at den første løpeturen kan du gjennomføre ved å slenge på deg noe du bare finner i skapet. Kanskje den andre turen også. Men du oppdager fort at å bruke en gammel collegebukse og genser blir veldig tungt og upraktisk å jogge i. Du dør i varmen og det er tungt. For ikke å snakke om hvor vondt du får i beina ved å løpe i noen utslitte joggesko fra den gangen du var russ. Og for min del snakker vi da om ca 25 år gamle sko...

Og så kjøper du da et par joggesko, en løpebukse og genser. Kanskje en korterma og en langerma. Og en kortbukse og en lengre bukse. Og en lang bukse. Og et drikkebelte. Og så kommer høsten, vet du. Og da må du ha en overtrekksjakke. Og overtrekksbukse. Og varmere sokker. Og refleksvest slik at du synes i mørket.Og så kommer vinteren. Og med det følger ullongser og ullgensere. Kanskje til og med fleece. Lue må vi ha. Og vanter. Og enda en refleksvest. Har jeg nevnt skikkelig undertøy? Det er viktig. Puppene må ikke henge og slenge. Det gjør innmari vondt...

Og det er ikke nok med ett sett, det skjønner alle. Veldig dumt å måtte stå over en økt fordi treningstøyet er til vask. Nei, flere sett. Av alt! For sikkerhetsskyld. Og fordi det finnes utrolig mye kult å få kjøpt. Jeg elsker sportsforretninger.

Men så er det sånn at det er håpløst å få trent skikkelig om vinteren. Så da må man jo melde seg inn på et treningssenter. Og som alle vet er ikke det gratis. Og for å få skikkelig dreis på den innetreninga er det veldig fint med en personlig trener. Det er kjempefint å betale for å bli pisket rundt. Jeg gjør det med glede. 

Formen begynner jo etterhvert å bli veldig bra, og hva er da mer naturlig å melde seg på noen løp. Jeg begynte med å være med på Midnightsun Maraton her i Tromsø. Men det er jo vel så artig å løpe i andre byer. Er det ikke det? Så da kommer det flybilletter og hotellopphold. Og når man først er i Oslo f.eks kan man jo like gjerne shoppe litt. Men det har ingenting med denne saken å gjøre... Og så venter det større utfordringer. New York marathon. Og da blir det flere flybilletter og flere hotellopphold. Og ekstra shopping.

Jada.

Og når man ser på hva man faktisk trenger for å kunne holde på med denne jogginga og hva det koster så blir det sånn:

9 stk treningstruser fra Bjørn Borg/Kari Traa

7 stk sports BHer

2 stk Asics joggesko

1 stk Asics joggesko med pigger

1 stk Puma joggesko for intervall

1 stk pulsklokke

2 stk refleksvest

2 stk drikkebelte

6 stk drikkeflasker av ymse slag

1 stk Peak Performance lue

3 stk buf

2 par handsker

4 par Asics løpesokker

2 par Pro Touch løpesokker

1 par Nike løpesokker

2 par Kari Trå ullsokker (for rimelig kaldt vær)

3 stk Peak Performance langarma løpegenser

1 stk Nike langarma løpegenser

2 stk Asics langarma løpegenser

3 stk Tracker kortarma løpegenser

3 stk Asics kortarma løpegenser

1 stk Puma korterma løpegenser

2 stk Peak Performance kortarma løpegenser

5 stk Craft kortarma løpegenser

2 stk Adidas kortarma løpegenser

2 Nike kortarma løpegenser

3 stk Reebok kortarma løpegenser

2 stk Kari Trå ullbukse og genser

1 stk Falke langarma ull

I stk Craft langarma ull

1 stk Kari Traa langarma fleece

1 stk Stormberg langarma fleece

1 stk Adidas løpejakke

1 stk Salomon løpejakke

1 stk Peak Performance løpejakke

1 stk Bike Tec løpejakke

2 stk Craft løpejakke + bukse

1 stk. Pro Touch løpejakke + bukse

1 stk Wild Roses løpejakke + bukse

3 stk Adidas løpebukse

1 stk SATS bukse

1 stk Pro Touch løpebukse

3 stk Peak Performance løpebukse

1 stk Etirel løpebukse

1 stk Nike løpebukse

Hææææ. Var det ikke mer?

Og når jeg da går gjennom hva dette koster så blir det ca 48 950,-

Og så kommer medlemsskap på SATS og 30 timer PT i året = 23 000,-

Og så påmeldingsavgifter til diverse løp = 4000,-

Flybilletter og hotellopphold = 30 000,-

Og det er da man finner ut at det ikke er gratis å jogge.....

Nordmenn bruker mest på sport

Dette leser jeg i Dagens Næringsliv mens jeg sitter ute og nyter dagens første Cappucino. Og i dag er temperaturen mer på normalen her i Tromsø. Det vil si 12 grader. Og det er overskyet. Men jeg nyter som sagt cappucinoen min. Og Dagens Næringsliv.

Nordmenn bruker i snitt 2500,- kr i året på sportsutstyr står det å lese. Jeg tar meg selv i å se mer enn èn gang på det beløpet. 2500,- kr. Det er jo bare det joggeskoene mine koster. Og jeg kjøper da sannelig mer enn det i løpet av ett år. Mye mer. Selv om jeg til stadighet prøver å fortrenge det.

Jeg driver nemlig med den type aktivitet som veldig mange ynder å si at du kan gjøre hvor som helst, når som helst og uten at det koster deg ei krone. Det høres i alle fall sånn ut. Jepp, jeg jogger. Og da trenger du ikke å investere i noe utstyr.. Du kan bare finne frem noe gammelt rask som du har stuet lengst inn i skapet. For 12 år siden. La meg si det sånn; det stemmer veldig dårlig med virkeligheten. Ikke bare for meg, men for ganske mange av oss.

Bare jeg får tid skal jeg bare på ren artighet finne ut hvor mange løpetrøyer, bukser, trenings-BHer, treningstruser og treningssokker og sko jeg har kjøpt det siste året. For ikke å snakke om pulsklokke, vannflasker og treningsbager. Jeg blir svært gledelig overrasket dersom det ikke overstiger 2500,-!

Ha en riktig god dag alle sammen.

Er trampoline undervudert?

Det mener iallefall min datter. Hun mener trampoline er sterkt undervurdert for mammaer som ønsker å trene litt ekstra i hverdagen. Og det er mulig det. Så i dag sa jeg ja til å hoppe sammen med henne. Og bare ansiktsuttrykket hennes gjorde at dagen i dag  ble enda bedre. Hun så rett og slett himmelfallen ut. Og det er ikke første gang jeg har hoppet sammen med henne, altså, det er bare ikke så ofte. Jeg fikser liksom ikke helt det der med den hoppinga og sprettinga. Og når hun gir meg en såkalt stuss, blir effekten av det ganske annerledes enn det både hun og jeg har tenkt... Men jeg lærer vel etterhvert. Og hun har rett. Trampoline er undervudert. Etter 20 minutter var jeg ganske utslitt. Etter å ha hoppet og landet på rumpe. Landet på knær. Og landet på rygg. Men da hun skulle ha meg til å ta salto sa jeg stopp. Jeg har tenkt til å gå i 17. mai tog i morgen. Uten nakkestøtte.

Men det var egentlig ganske morsomt. Og da vi begge to var slitne, (det er mulig hun bare lot som), lå vi rett ut på ryggen og kikket opp i himmelen. Mens hun fortalte om fotballturneringa hun nettopp har vært på. Og jeg fortalte om alt og ingenting. Og vi bare lå der, ved siden av hverandre, og koste oss. Og det var veldig fint. Så ja, trampoline er undervurdert. Kanskje ikke bare som treningsapparat.

Det er av fulle folk og barn man får høre det

Endelig er sommeren kommet til Tromsø. Og samtidig med sola kommer min lille niese og resten av familien på besøk fra Oslo. Og da er et ekstra hyggelig at vi har sommer å by på. Og vi er så stolte over det, at det er sommer, at man skulle tro at vi hadde laget den selv....

Når sola kommer og det nærmer seg 25 varme i solveggen er det på tide å legge bort boblekåpe og overtrekksbuksene. Og Sorellene. Støvletter derimot nekter jeg å legge bort. De kan komme til nytte i slutten av mai, det kommer sikkert mer snø. Men altså, bort med boblekåpa og på med T-skjorta. Og shortsen. Men jeg stoler ikke helt på sola. Man vet aldri om den fortsatt er der når jeg kommer ut igjen etter å ha funnet en shorts som passer.

Min lille niese snakker rett fra leveren. Bestandig. Og det er fint. Så lenge kommentarene hennes ikke gjelder meg. Jeg liker når hun forteller at puppene til mammaen hennes hopper opp og ned. Og når hun kommer hjem fra biltur med onkel og hun fortaller i detalj hva han sa under turen; Faen i helvete. Jævla kveita. Se å komme deg til svarte faen ut av veien.

Men når hun står ved siden av meg når jeg har kledd på meg joggeklærne - inkludert et kjempefint pannebånd - liker jeg ikke kommentarene hennes lenger. Hun råflirer og forteller meg, mens hun ser meg rett inn i øynene, tante - du ligner på en indianer. Det eneste du mangler er en fjær i det pannebåndet ditt. Og når jeg snur ryggen til henne og går, hører jeg; en indianer med litt stor rumpe i trang tights.

Men det gjør ingenting. Små nieser skal få si alt det de mener. De sier mye som er sant. Og de sier mye som kanskje andre burde ha sagt.

First she takes Manhattan then she takes Berlin

Dette sto å lese i påskenummeret av Tara. Høres bra ut ikke sant? Det synes i utgangspunktet jeg også. Det er bare det at dette handlet om meg. Jeg løp New York Marathon 1. november i fjor. Etter å ha fullført, i grei stil, var jeg nok relativ høy og proklamerte umiddelbart at jeg skal løpe igjen. I Berlin. Og det kjentes veldig greit ut å si det da. Det er bare det at det ikke er ofte at det jeg sier kommer på trykk. Og står det på trykk er det sant. Er det ikke?  Og 26. september 2010 var langt unna. Men det er det ikke lenger. Det er bare 5 korte måneder det. Omtrent 20 uker. Og jeg kjenner at det begynner å haste med å komme i form. Nå løper jeg bare korte turer på ca 5 km. 4 ganger i uka. Men herregud, det er jo bare å feie gjennom den sløyfa 8 ganger så er jeg i mål.

Dere som bor i Tromsø skjønner hvor løypa går;
Jeg løper fra postterminalen på Langnes, langs gangstien og opp Holtbakken. Og den bakken er bratt og lang. Veldig bratt. Og veldig lang.1 km faktisk - den er kontrollmålt. Så tilbake mot Åsgård, bortover Fiolveien og så ned til postterminalen igjen.

Flott liten løype egentlig. Bortsett fra den derre Holtbakken.


Men OK, jeg gjør det jeg kan for å komme i form. Og jeg vet at jeg klarer det. Jeg har bare en jobb å gjøre. En stor jobb.

Lurer forresten på hvordan det hadde vært å trent i Toscana nå? Mellom Pisa og Lucca er det ganske nøyaktig 42 km. Akkurat en maraton. Og i sommer skal jeg fly til Pisa. Og bo på et fantastisk flott sted i Lucca. I stedet for å leie bil kan jeg løpe fra flyplassen og til villaen hvor vi skal bo. Flott trening. Og så får noen komme etter med bagasjen.

Og når jeg først er inne på dette med ferie og bosted, sjekk ut denne: Villa Borbone 

Gleder meg til en uke her. Og her er det optimale forhold for intervalltrening - i skikkelige oppoverbakker. 

Holmenkollstafett og Fortezza i Siena

Neste lørdag deltar jeg i Holmenkollstafetten, og min etappe på 2400 meter er akkurat samme lengden som to runder på muren rundt fortet i Siena... Og her kommer 10 000,- kr spørsmålet - hvor tror dere jeg helst vil løpe?

Ikke for det, Holmenkollstafetten blir også bra;) Og jeg gleder meg til å løpe. 2 etapper til og med. Og når jeg løper etappe 11 gjennom Frognerparken kan jeg nok klare å drømme meg bort. Til parken utenfor fortet. I Siena.