Det er av fulle folk og barn man får høre det

Endelig er sommeren kommet til Tromsø. Og samtidig med sola kommer min lille niese og resten av familien på besøk fra Oslo. Og da er et ekstra hyggelig at vi har sommer å by på. Og vi er så stolte over det, at det er sommer, at man skulle tro at vi hadde laget den selv....

Når sola kommer og det nærmer seg 25 varme i solveggen er det på tide å legge bort boblekåpe og overtrekksbuksene. Og Sorellene. Støvletter derimot nekter jeg å legge bort. De kan komme til nytte i slutten av mai, det kommer sikkert mer snø. Men altså, bort med boblekåpa og på med T-skjorta. Og shortsen. Men jeg stoler ikke helt på sola. Man vet aldri om den fortsatt er der når jeg kommer ut igjen etter å ha funnet en shorts som passer.

Min lille niese snakker rett fra leveren. Bestandig. Og det er fint. Så lenge kommentarene hennes ikke gjelder meg. Jeg liker når hun forteller at puppene til mammaen hennes hopper opp og ned. Og når hun kommer hjem fra biltur med onkel og hun fortaller i detalj hva han sa under turen; Faen i helvete. Jævla kveita. Se å komme deg til svarte faen ut av veien.

Men når hun står ved siden av meg når jeg har kledd på meg joggeklærne - inkludert et kjempefint pannebånd - liker jeg ikke kommentarene hennes lenger. Hun råflirer og forteller meg, mens hun ser meg rett inn i øynene, tante - du ligner på en indianer. Det eneste du mangler er en fjær i det pannebåndet ditt. Og når jeg snur ryggen til henne og går, hører jeg; en indianer med litt stor rumpe i trang tights.

Men det gjør ingenting. Små nieser skal få si alt det de mener. De sier mye som er sant. Og de sier mye som kanskje andre burde ha sagt.