Sognsvann rundt - jeg blir nesten svimmel

Det ble 4 runder rundt Sognsvann i dag, og da er det lov å bli svimmel. De tre første rundene gikk kjempefint. Jeg løp og tenkte på alt og ingenting. Kanskje mest på ingenting. For når jeg løper klarer jeg ikke å holde på en tanke lenge nok til at det kommer noe fornuftig ut av det. Men ideer, de kommer stadig. Så er det bare å huske de beste når jeg svett og sliten kommer til mål.

Noe av det som ramler i hodet på meg mens jeg løper virker ikke som noen gode ideer når jeg har tenkt litt mer på dem. Mens andre kan det være verdt å jobbe litt videre med. Løp for Livet, foreksempel, var en slik tanke som ramlet i hodet mitt mens jeg løp for livet oppover Holtbakken i Tromsø. Og dere som er kjent der, vet at der løper man faktisk for livet. Og hva kom ut av løp-for-livet-tanken? Jo, denne bloggen, og www.lopforlivet.no. Det er faktisk blitt et stort og spenndenede prosjekt som jeg forhåpentligvis kan vie mye tid til fremover.

Sognsvann

Og hva annet tenker jeg på mens jeg løper? Jeg studerer andre som løper. Konstaterer at det er mange sprekinger ute i skogen. Og mange som ikke er like spreke, men som kommer til å bli det. Og jeg tenker at sportsutstyrsbransjen må ha gode dager. For det er ikke lite stasj og utstyr en løper trenger.

Joggesko, sokker, underbukse, tights, sports-BH, løpeskjorte og jakke, pulsklokke og IPod.

Pris: 7800,- (Og da er det sommerantrekket jeg snakker om - tenk vinter med alt det ekstra ullet)

Men vet dere hva det beste av alt har vært? Jeg har forbrent 1029 kcal! Er ikke det en drøy flaske vin?

Jeg så forresten Håvard Bøkko i fullt driv rundt vannet;)

Gå ned 4 kilo på 4 uker!

Slik kommer du i bikiniform! Flat mage på 3 uker! Faste lår og spretten rumpe med bare 10 minutters daglig trening!

Disse og en haug med andre lovnader kan du lese om i alle blader og aviser fra påske og frem mot sommeren. Det høres forlokkende og latterlig enkelt ut. Det er sikkert ikke bare jeg som en eller annen gang har kastet meg over Kom-i-bikiniform-artiklene. Men hjelper dem? Nei! De gjør ikke det. Og jeg har lest mange! Og forsøkt noen. Det er riktignok lenge siden. Man lærer og erfarer etterhvert som man blir eldre;) I dag styrer jeg elegant forbi slike overskrifter.

Er det noen av dere som har kommet i bikiniform på 4 uker? Eller fått sprettrumpe etter å ha trent sånn passe halvmotivert, liggende på golvet mens Dagsrevyen har stått på? Dere vil jeg gjerne høre fra;) Og så kan dere fortelle meg hvordan det skal gjøres.

Og like sikkert som disse super-treningsprogrammene dukker opp, kommer også alle vidunderslankekurene som skal gjøre deg slank og lekker. Bli slank med Lavkarbo! Steinalderdietten! Spis deg slank med fett! Jada.

Slanking ved såkalt Lavkarbo eller ketose, har jeg ingen tro på. Jeg ser at noen går mye ned i vekt, men hvor sunt er det å leve på rødt kjøtt og fett i store mengder? Ikke sunt i det hele tatt, spør du meg. Heldigvis kan vi nå lese forskningsartikler som også forteller at en slik diett ikke bare har positive sider.

Nei, det eneste som gjelder er det vi hørte i gamle dager;
Spis mindre og tren mer. Og da skal det spiser sunt og variert! Både karbohydrater, fett og protein;)

Jeg drømmer om bølgende åser..

..og om solsikker og valmuer, cypresser og vinranker. Jeg drømmer om sol, varme og svalende vind. Jeg drømmer om late dager hvor jeg jeg selv kan bestemme innholdet. Og jeg drømmer meg bort mens jeg tenker på hvordan en drømmedag i min ferie vil være;)

På ferie med de jeg er glad i. På et vakkert sted i Toscana.

Jeg våkner tidlig av fuglekvitter og jeg tusler ut. Det er fortsatt fuktig i gresset, men solstrålene som har lurt seg over åsene vil snart endre på det. Jeg drikker et glass juice mens jeg leser litt i boka mi. Deretter løper jeg en tur på en snau time, og hopper i dusjen når jeg er tilbake. De andre begynner å komme seg opp av sengene, og så er det deilig frokost. Masse frisk frukt. Herlig.

En lang og rolig morgen og formiddag. Gjerne ved bassenget eller på stranda med boka. Og et glass hvitvin eller Prosecco. Lunsjen inntas gjerne på en liten familiedrevet trattoria i nærmeste landsby. Eller langs veien. Det er veldig mange gode spisesteder langs støvete toscanske veier som blir oversett. Lunsjen tar gjerne et par timer og så må jeg ha en god kopp Cappuchino og en is. Etter kaffen tar jeg med kamaraet og går en liten tur. Kanskje oppdager jeg en kirke  jeg ikke har vært i før. Eller kanskje ramler jeg bort i en utendørskonsert. Og det er alltid vakker natur å ta bilder av;)

Ettermiddagen tilbringer jeg gjerne ved bassenget hvor jeg svømmer noen lengder. Det er godt med litt ettermiddagstrim også. Etterpå tar jeg gjerne en tur til en landsby i nærheten. For å kjenne litt på det toscanske hverdagslivet. Og jeg slår veldig gjerne av en prat med lokalbefolkningen. Det er veldig hyggelig, og så kan jeg trene litt mer på italiensken...

Middagen spiser jeg  på en uterestaurant i en nærliggende landsby, eller så er det kjempeflott med en grillaften i hagen. Det er jo så mye deilige råvarer å kjøpe i butikken her. Og til og meg jeg klarer å diske op med deilige grillhetter her. Kvelden avsluttes veldig gjerne med gode samtaler og/eller en bok.

Og god vin, ost og frukt.

Ja, jeg gleder med virkelig til ferien.

Gatelangs på Grünerløkka

I dag har jeg vandret gatelangs på Grünerløkka. I 4 strake timer. Formålet var først og fremst å kikke på iForm-løypa som starter i Sofienbergparken. Men på veien dit var det mye morsomt å kikke på.

Marked i Birkelunden. Her fant jeg to Mocca-kopper som jeg bare måtte ha! Mye artig greier som jeg ikke visste at jeg trengte....

Ved Olaf Ryes plass var det på tide med en Cappuchino og jeg treffer Ingrid. Hyggelig med litt venninne-prat.

Så går turen over Akerselva igjen, og inn på ett nytt marked på Blå.

Og så tilbake over elva igjen. Og her sitter det en kar og kikker på meg.

Og så bærer det oppover Telthusbakken.  Flotte fargerike hus på høyre side og Egebergs parseller på venstre. Egebergs parseller sto det forresten en flott artikkel om i Dagbladet Søndag.  Bønder i byen. Og her gror det blomster, grønnsaker og vennskap på tvers av kulturer. De fleste går bare forbi.Det gjorde jeg nesten også. Før jeg oppdager hele fargespekteret som brer seg utover på den andre siden av nettinggjerdet.

En flott tur i hovedstaden. Byen har veldig mye å by på, og jeg gleder meg til nye oppdagelsesferder;)

Man U - Barca

Gjesp.....hele lørdagskvelden går med til kampen.  Hva er det som er så spesielt med denne kampen? Ja, jeg vet at det er finalekamp i Champions League. Og at det muligens er verdens beste lag som skal kåres. At det på en måte kan sammenlignes med VM. Hvem blir kongen av Europa?! Men blir det artigere av den grunn? Jeg synes fotball er OK å se på, men hvorfor er denne kampen så mye bedre enn Sarpsbord 08 - Lillestrøm? Det er uansett 22 mann og 1 ball. 1 fotballdommer og et par linjemenn. Fotball er fotball. Er det ikke?

Etter 13:54 er det fortsatt 0-0.....Er det et av lagene som har overtaket? Nei. De svimler rundt langs midtbanelinja. Dårligere kommentatorer er det også. Kjedelig.....Eh - Messi. Hva var det, ett skudd? Det ble ikke noe av. Ikke det heller. Og så hadde plutselig Pedro kampens beste mulighet. Og det gikk jeg glipp av. Fordi jeg måtte sjekke hvordan det gikk med Fredrikstad. Godset - Fredrikstad; 1-0. Det var noe dritt. HEIA FREDRIKSTAD!!

Og jeg gjesper videre. Driiitkjedelig kamp. 19:52 er gått. Det hjelper faktisk ikke at spanjolene er jævlig gode med ballen. Er det ikke snart pause? Min datter spiller på Fløya 97, og det er mye mer underholdene. Der skjer det ting! 20 minutter uten mål hører med til sjeldenhetene. Og innsatsen er minst like god.

Messi var visst borte i ballen i igjen.... Snork....Jeg trenger mer vin. Montrose, fra Frankrike. For dere som lurer. Det er en vin, ikke navnet på en forballspiller. Selv om det like godt kunne ha vært det. Upresist spill. Og dette skal liksom være verdens beste lag. Og det kryr av spanjoler. Hvorfor ser det ut som om de er dobbelt så mange som britene?

Sjokolade! Jeg har lyst på det, men har jeg det? Nei. Jeg er liksom inne i en "forberedelse til bikini-sesong" periode. Det betyr null sjokolade. Vin kan jeg drikke så mye jeg vil av...noe skal jeg jo kose meg med. Og der var van der Saar bort..(rekker ikke å skrive ferdig setningen) MÅÅÅL! Barca leder 1-0. Heia Pedro!! Har aldri hørt om Pedro... Og nå må Man U frem og score, og det er vissnok bra for kampen.

God vin, forresten.

Klasseforskjell! Det kan fort bli 2-0. To ulike lag. Det er ingen tvil om hvilken fotball jeg foretrekker. Bacra! Fordi de er 10 ganger bedre med ballen, Mye bedre med ballen. Mer offensive. Mer moderne. De kommer ikke dit for å passe på Man U. De kommer dit for å vinne. Å angripe. Vise at de er gode med ballen. Man U løper ETTER ballen hele tiden. Barca løper MED ballen. Jeg er sikker på at Barca har ballen 70% av tiden. Feil! 66% sier statistikken som vises på skjermen etter 32 min. 1-1! Wayne Rooney. Hvor kom den scoringa fra? Etter å bare ha hatt ballen i 34% av tiden er det en prestasjon, og jeg må muligens bite imeg det jeg nettopp har sagt. Og kampen lever! Og jeg sjenker et nytt glass vin.


Messi! Heia. Nei, det ble ingenting av. To lag som vil spille på sin måte. Men det er like kjeeeedelig for det. Frispark! Innøvd så det holder. Men det hjelper lite.... Man U gir seg aldri. Det er den enste muligheten har de har. Strålende angrep av Barca etter 43 min. (hohoho - første omgang er snart slutt!!!) Kjempesjangse.!Messi bare leverer ballen fra seg akkurat når han skal. Men hva fader hjelper det da? Resultatet er ikke veldig rettferdig så langt. Det burde iallefall ha vært 2-1 til Barca. Håper det ikke er lagt til mange minutter. Strukturfeil!! Hæææ? Det ordet har jeg aldri hørt før!

Yuhuuu. PAUSE!

Blomstene og biene

Hvordan kan man overleve når man har en mamma som ikke kan forklare skikkelig. Det klarer i alle fall ikke jeg. Håpløse mødre slipper man nok ikke unna. Men nå var mamma SKIKKELIG håpløs. Alt håp om en normal barndom er ute. Hele tragedien startet med at jeg og mamma satt og så på "20 Spørsmål" når ordet "Elskovsyk" kom opp. Og jeg skulle teste mamma for å skjekke hvordan hun skulle forklare meg det ordet.
Jeg:Mamma, hva betyr elskovsyk?
Mamma:Eh, det er når man er forelsket og noen som er glad i hverandre.
Jeg:Kan du ikke bare si at det er folk som har lyst til å ligge med hverandre?
Da tok jeg henne på senga uten gummi, tro om hun ble flau.
Jeg:Hvordan skal du kunne forklare meg om blomstene og biene?

Jeg tror hun forklarer meg mer nøyaktig fra nå av. Det er den eneste måten å overleve med teite mødre, flau  dem skikkelig ut. Jeg anbefaler det, det var absolutt vært å miste "20 spørsmål".
Men som mamman min sier: Du må jo skrive at vanligvis er jeg kul, så de ikke tror jeg er helt teit.
Da tenker jeg:No way.

Hilsen datter Martine, 14 år

Dette er min "kule" mamma;)

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping

Haruki Murakami har skrevet en bok med denne tittelen. Og jeg kjøpte den fordi jeg ville lese hva andre snakker om når de snakker om løping. Snakker de om det samme som meg?

Og langt på vei snakker vi om det samme. Selv om hans nivå både på løping, snakking og skriving er milevis unna mitt;)

Men selv om han løper og jeg jogger, har vi mange av de samme utfordringene. Og det var faktisk litt godt å lese.

"Uansett hvor mye langdistanseløping ligger for meg, hender det at jeg føler meg slapp og tenker at i dag har jeg ikke lyst til å løpe. Forholdsvis ofte, må jeg innrømme. På slike dager prøver jeg å komme på alskens troverdige unnskyldninger for å ta meg fri fra løpingen. Jeg intervjuet en engang OL-løperen Toshihiko Seko, like etter at han ga seg som aktiv for å bli trener for S&B, og jeg spurte ham; Skjer det at løpere på ditt nivå tenker at i dag har jeg ikke lyst til å løpe, jeg har fått nok, jeg vil heller bli liggende hjemme og sove? Seko-san himlet med øynene "klart det, hele tiden" svarte han med en stemme som sa ikke still så idiotiske spørsmål"

Det er så bra! Det er ikke bare meg. Til og med OL-utøvere vil heller ligge på sofaen. Han nevnte ikke noe om Prosecco eller festkarameller, men jeg regner med at det også hører med til historien.

En overraskende ankermann på Holmenkollstafetten!

Mitt lag - Løp for Livet - stilte som flere kjenner til til start under årets Holmenkollstafett. Flere av de som skulle løpe hadde jeg aldri møtt før, og det var derfor en utfordring å finne riktig vedkommende å veksle med.

Det gikk heldigvis stort sett greitt, men jeg fikk jo ikke sett alle som løp på laget , i og med at jeg var stasjonert langt oppe på Slemdal med ansvar for etappe 10 og 11.

Overraskelsen var mildt sagt stor da vi så følgende oppslag i VG:

Vi trenger enere!

Det sa Fabian Stang i en tale under Minnemarkeringen for Grete Waitz i dag. Og Grete var en ener! Det skjønte jeg mer og mer etterhvert som den ene etter den andre entret podiet på Bislett i ettermiddag.
Sammen med 1500 andre deltok jeg på markeringen, og det ble en flott opplevelse.

Flotte taler og bra musikk. Den talen som gjorde mest intrykk var helt klart Mary Wittenberg, president i New York Road Runners.

Noen av Grete Waitz`største konkurrenter på friidrettsbanen var også tilstede, her representert ved Joan Benoit Samuelson og Rosa Mota.

Ingen New York Marathon i år heller!

I går foregikk den nervepirrende trekningen av hvem som skal få lov til å delta på New York Marathon 2011. Mens vi spiste middag fulgte jeg og min datter trekningen direkte fra Central Park. (Litt lite å finne på Torill???) Navn etter navn ble trukket ut av hatten, men ble noen med navnet Berg trukket ut? Ja, sannsynligvis. Men med fornavn Torill? Nei!

Så da blir det vel Berlin i år også;) Og det er ingen dårlig erstatning det;) Berlin er en flott by, og jeg gleder meg til å se mer av den. Kanskje til og med i sol. Under løpet i fjor striregnet det, og det var heller kjølig. Så i år ser jeg frem til 15 grader og lettskyet vær. Perfekt!

Gleder meg til jeg sitter der igjen med medaljen rundt halsen;) Men først - noen timer med trening. Jeg tenker jeg begynner i morgen....

Gå i hennes spor, del II

I dag kom skrittelleren min! Nå skal jeg begynne å gå slik at jenter og kvinner i verdens fattigste land skal få et litt lettere liv. For når jeg går 8000 skritt om dagen, bidrar jeg til CARE`s brønnprosjekt i Mali.

Bli med du også!

Gå i hennes spor

Mange av oss trener for å holde oss i form, eller fordi vi vil se bra ut. Eller begge deler.


Og oppe i alt styret med å få tid til å presse inn 5 treningsøkter pr uke, glemmer vi at det finnes mange som helt sikkert drømmer om å kunne få lov til å slappe av og hvile.

I Mali for eksempel, må kvinner og barn gå flere kilometer daglig for å hente vann. De går altfor langt fordi de må. Vi rører oss for lite fordi vi ikke gidder.

Jeg oppfordrer alle til å bli med på Care sin kampanje "Gå i hennes spor"

Inntektene går til å bygge brønner for kvinner i Mali (så de slipper å gå så langt for å hente vann), og når konkurransen er ferdig, trekkes det ut to vinnere som får være med ned til Mali på besøk til noen av CAREs prosjekter.

Bli med å gå mer - for at de skal få gå litt mindre.

Kan du gå 8000 skritt i 30 dager?

Da vil to ting skje: Du bidrar til å hjelpe kvinner ut av fattigdom, samtidig som du hjelper din egen helse. Du kan også vinne en reise til Mali. Er du med?

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler oss alle å gå 10 000 skritt om dagen. Det er mye for oss som sitter på kontor det meste av dagen, derfor har CARE valgt 8000 skritt. Med litt ekstra innsats er dette oppnåelig for de fleste av oss – og det har stor betydning for helsen vår.

Ved å være med på kampanjen ”Gå i hennes spor” og gå 8000 skritt om dagen i 30 dager, bidrar du med en hundrelapp til CAREs brønnprosjekt i Mali. Å bygge flere brønner er et viktig tiltak som gir en enklere hverdag for jenter og kvinner i et av verdens fattigste land – men det koster penger. Med denne kampanjen håper CARE å samle inn nok penger til flere nye brønner, samtidig som vi selv blir sprekere. Skrittkampanjen ”Gå i hennes spor” er det CARE Norge og Grete Roede som sammen står bak.

Trening med mening: Påmelding fra 1. mars og helt fram til 20 . april 2011: www.care.no/spor  

Sjekk også ut facebookevent (http://www.facebook.com/#!/event.php?eid=165904053458709)


Jeg oppfordrer alle til å bli med på dette prosjektet. Selv er jeg selvfølgelig med;)

Det er snart 7. mai!

Hjæælp! Det er ikke mange dagene igjen til Sentrumsløpet. Og jeg har i grunnen ikke løpt så veldig mye i det siste. Jeg har jo løpt en del inne på tredemølle men det blir liksom ikke det samme som å løpe i motvind og snø. På mandag løp jeg faktisk ute, i strålende sol, og på snøfrie gangveier. De siste dagene har jogging ute blitt effektivt stoppet av et realt møkkavær.

Litt dårlig sikt.....
Men i dag var det mye bedre, et opphold i snøværet, så da fikk jeg meg en løpetur ute. Med høye kneløft, for gangveien var ikke brøyta... Mye ekstra god trening av det.

Fornøyd med at jeg kom meg ut, må skynde meg å komme i form til det derre løpet i Oslo om bare noen dager.

Og dersom noen lurer på om vi fortsatt har snø her i Tromsø....ja, det har vi.
Her er et bilde tatt langs gangveien jeg løp på i dag.

Og mens jeg løp her, drømte jeg om dette;

En helt vanlig dag på jobben

Jeg har mye å gjøre på jobben i dag. Jeg skal til Lucca på befaring på 3 nye bosteder. Så da ble det buss fra Firenze til Lucca kl 10.00.

Deretter en kjapp spasertur ned til Roberto for en prat og for å få koden til dørene til to av de nye stedene hans innenfor bymurene. Han svippet meg opp til Porta Elisa og på den korte kjøreturen klarte han å oppdatere meg på hva som har skjedd i livet hans det siste året. Og det var ikke reint lite. 

Ny spasertur til jeg kom frem til det første av bostedene. Koden til den gedigne porten hadde jeg fått, men det hjalp ikke når jeg ikke klarte å rikke den j…døra.  Prøvde og prøvde. Uten hell. Jeg trykket koden og rev og slet i døra. Er det mulig? Jeg kjente at jeg ble rimelig irritert,  hvor vanskelig skal det være å komme inn liksom. 

Så da gikk turen til det neste bostedet, og jeg hadde mine bange anelser da jeg tastet inn koden her. Men jammen gikk ikke døra opp! Med en gang. Det var veldig enkelt da jeg dyttet på døra i stedet for å dra….. Hm, kanskje det var det jeg burde ha gjort med den andre døra også. OK, tilbake dit for å prøve. Og det hjalp, gitt. Passe oppgitt over meg selv kan du si.

Men jeg kan jo ikke legge meg ned å grine av den grunn, jeg har en jobb som må gjøres. Neste bosted ligger 7 km unna Lucca. Og enkleste måten å komme dit på? Med sykkel! Jeg leide en irrgrønn damesykkel med handlekurv, og tråkket avgårde ut av byen og ut på landet. 

På dette bostedet møter jeg Daniella, verdens søteste dame. Etter en time her, med fotografering og omvisning, og inngåelse av samarbeidsavtale kaster jeg meg på sykkelen igjen og tråkker for harde livet tilbake. Jeg er sulten. Og tørst. Sen lunsj på Piazza Amfiteatro, før jeg så vidt rekker 17.00 bussen tilbake til Firenze. 

Og det kaller jeg en arbeidsdag:)

På den andre siden

I hele dag har jeg oppholdt meg på den andre siden. På den andre siden av elven Arno. Elven som deler Firenze i to. Oltrarno har bestandig hatt et litt dårligere ry enn resten av Firenze. Skjønt området fikk et oppsving da Medicin familien bygget ett av palassene sine på den gale siden av elven. Og grunnen til at de bygget dette palasset var at fru Medici ønsket at barna hennes skulle få muligheten til å vært ute i frisk luft. Da måtte hun forøvrig også anlegge en egen hage til dette formålet, Bobolihagen. Intet mindre;)

Over Arno. Jeg valgte en annen bro enn Ponte Vecchio denne gangen, så fikk jeg heller et bilde av den berømte broen.

Og så bar det videre. Oppover. Og oppover.

Og så er jeg oppe på Piazzale Michelangelo. Og til venstre....duomo

..og til høyre...et eller annet annet...

Og her var det jammen en uteservering. Passet fint siden det var så flott vær. Cappuchino!!!

Og toalett med forheng i stedet for dør...

Jeg var innom kirken der oppe også. 

Og så bærer det tilbake til Centro Storico. Jeg skal gå langs bymuren, som dere ser på bildet.

Og denne veien ser sånn ut. Jeg blir hensatt til en annen tid, det er helt sikkert.

Og så tilbake til sentrum. Her er jeg innom Piazza del Carmine. Og da er det vel på tide med en Prosecco? Eller? En flaske koster 10 euro. Og er det noe å lure på da? Håper at mamma ikke leser det her. (mamma, jeg drakk ikke opp alt sammen...)

Og her kommer dagens høydepunkt, Citè della Libreriakafé. Her ble jeg sittende i et par timer. God musikk og grei mat.

Og det var i grunnen det jeg har gjort i dag;)

Gatelangs i Firenze

Jeg lurer på hva det er med Firenze som fascinerer meg mest. Er det det pulserende bylivet? Luktene, fargene og alle smakene? Kulturlivet? Eller det faktum at tiden på en måte går saktere her. Alle har bedre tid. Jeg har bedre tid. Jeg kjenner at jeg tar alt mye roligere. Jeg lar meg ikke stresse like mye som hjemme. Og det er fint.

Akkurat i dag var det sola jeg satte aller mest pris på. Den skinte stor og klar fra skyfri himmel. Og jeg kjente at strålene varmet da de smøg seg over taket på Palazzo Vecchio. Det gjorde godt for en frossen sjel;)

Jeg satt i tre strake timer på Bar Perseo på Piazza della Signoria og nøt både sola og Proseccoen. Jeg klarte liksom ikke å gå derfra før sola gjorde det.

Etterpå har jeg rett slett bare vandret gatelangs. Det støvlettkjøpet som jeg i går var helt sikker på ville gå som fot i hose, gjorde ikke det. For det viser seg at det er langt mellom støvlettene i butikkene nå. Men høyhelete sko derimot finner jeg overalt. Men det er så utrolig lite praktisk med sko ute i snøføyka når jeg kommer hjem til Tromsø. Så jeg får prøve igjen i morgen.

Slett ikke verst å sitte her i sola. Tre timer gikk kjapt. Mange mennesker å glo på;)

Utenfor Uffizi begynner køen å bli lang. Jeg er glad jeg har vært der...Så kan jeg heller kikke på bildene til disse kunstnerne. Ikke smart å si det, men jeg liker disse bedre....

Dette er en butikk jeg definitivt skal innom. Når jeg har fersk lønn i lomma.

Kunst finnes i alle varianter;)

Et oppslag om kirkekonsert. Den vil jeg gå på. Førstkommende fredag kl 21.00

Siste stopp før jeg kommer hjem til leiligheten;) 2 euro pr glass her liker jeg bedre enn de 9 jeg betalte på Piazza della Signora. Selv om jeg fikk sola på kjøpet der.

Fra Holmenkollen til Firenze

Kontrastene kan nesten ikke være større. Fra elleville jubelscener under VM på ski til stillheten i gallerier og katedraler i Firenze.

På søndag stakk jeg oppom Kollen en tur. Det vil si, det var det jeg hadde tenkt å gjøre. Men jeg gjorde som arrangørene og Ruter gjorde for en uke siden, glemte at det var helg. Så ting tok litt lenger tid enn jeg hadde tenkt. Men det er ikke så farlig. Det som var verre var at jeg slett ikke var kledd for å stå ute i skauen i timesvis. Jeg skulle videre til Firenze tidlig dagen etter, og hadde på ingen måte tatt med meg klær som kunne brukes både i skauen og på Piazza della Signoria....

Så dersom du så en idiot med ullkåpe, høyhelede støvletter og røde skinnhandsker, var det etter alle solemerker meg... Jeg skal vel ikke si at turen var bortkastet, men jeg så ingenting. Fordi det var folk overalt. Men jeg hørte desto mer. Uansett, det var en bra opplevelse. Neste gang det arrangeres ski-VM i Norge skal jeg kjøpe billetter, det er iallefall sikkert.

Men trur deremat støvlettene tålte den turen? Neida.  Glidelåsen raknet (heter det det?) og støvlettene måtte kastes.... Men ved nærmere ettertanke var det egentlig litt fint. For hva er bedre enn å komme støvlettløs til Firenze? Muligens veskeløs. Det skal ikke forundre meg om jeg kommer over en skobutikk eller flere i løpet av morgendagen, så støvlettløs er jeg neppe lenge.

Og nå er jeg vakkert innstallert i en leilighet i Firenze. I 5 hele dager skal jeg spise, drikke, flanere og fotografere.

I kveld har jeg vært ute en snartur for å kikke på livet. Og det er adskillig flere folk i gatene nå enn da jeg var her i november. Og det er fint, det er morsomt med mye liv i gatene. Ulempen er jo selvfølgelig at køene til museer og gallerier blir desto lenger, men det får jeg ta med på kjøpet.

Planen for disse dagene er å utforske området på den "andre siden av elven". Det gleder jeg meg til. Og jeg skal på befaring på nye bosteder både her og i Lucca.

På vei til en eller annen restaurant. Sulten! Veldig!

Skal helt klart kjøpe meg nye skinnhansker. Sjekk disse lekre her;)

Disse karene lagde god stemning på Piazza Republica;)

Jeg gleder meg til de neste dagene. Firenze er bare helt fantastisk;)

Du vinner - hvis du vil

Det brølte treneren til Elder Rønning under et løp. Og det var det Rønning tok med seg ut i skogen da han gikk 15 km i dag.

Og vi så hvordan det gikk. Det gikk kjempebra! Og nå har jeg rappet det "mantraet".

Jeg vinner - hvis jeg vil.

En ekte VM-sofatitter

En ekte VM-sofatitter står tidlig opp slik at alt er rigget klart i god tid før VM-øvelsene begynner. Og en ekte VM-sofatitter ser alle reprisene. Og svitser over til SVT når det er nødvendig for å få med seg en to-tre repriser til. Og det er knakende artig å høre de svenske kommentatorene brøle i ekstase når løperne nærmer seg Hellner-bakken.

I dag sto jeg opp kl åtte, i og med at VM-sendinga begynte kl 10. Det var riktignok en skrell at 30 km ikke begynte før kl 12....4 timers forberedelser er litt i overkant. Selv for meg;)

Men det er mye som må ordnes. Aller først må jeg innta en skikkelig frokost, jeg vet jo ikke når jeg får mulighet til å spise skikkelig neste gang. Så det står havregrynsgrøt med bringebær på menyen til frokost. Og så må jeg lese meg skikkelig opp på hvem som stiller for de forskjellige nasjonene, og sette meg inn i hvem jeg kan forvente gjør det bra.

I dag satte jeg en knapp på Northug selvfølgelig, og et par svensker. Og Cologna. Men han gjorde det jo ikke spesielt bra. Jeg mener, nesten minuttet etter Northug i mål. Og jeg heier selvfølgelig på de andre norske, selv om jeg finner speiselt en av dem direkte uspiselig.

Og så må jeg hente frem det norske flagget, og sette sjokoladeskåla i rimelig nærhet. Og rødvinen. Det er bare litt rart å sette den frem allerede kl 9 om morgenen, også på en søndag da gitt... Men må man, så må man. Og etter å ha sett innslaget med Johaug i Dalsbygda for 5. gang, begynner moroa.

Og så går det slag i slag. Etter både gullmedalje, 5. plass og sølv i laghopp, rekker jeg å få i meg litt middag og løpe 8 km på tredemølla på SATS, før jeg igjen må innta sofaen slik at jeg får med meg kveldssendinga. For da kommer det jo enda flere repriser. Og vet dere hva, det er akkurat like spennende og morsomt hver gang!

Og i  morgen er det 10 km klassisk. Litt ugunstig tidspunkt, jeg må først på jobb, så må jeg hjem til sofaen, og så tilbake på jobb. Men det gjør jeg lett. Det e så lætt!!!

Thomas til VM? Nå prater vi!

Da Thomas Alsgaard ble nummer tre i NM ble han også med ett aktuell for VM. Og ingenting hadde gledet meg mer. For med Alsgaard på laget ville vi fått litt av det gamle "suset" over skilandslaget igjen.

La gå at det er en stund siden han gikk aktivt på ski, men han er jo i en helt vanvittig god form fortsatt. Og når han blir nummer tre i NM, sier det jo litt. Både om hans form, men kanskje enda mer om formen til de som kommer etter han...Noen påstår at dagens aktive burde skjemmes, mens de selv sier at Alsgaard jo er så god at det ikke er noe skamme seg over. Jeg tenker iallefall mitt. Og jeg tenker at jeg hadde likt at Thomas kom med til VM. Navnet Alsgaard klinker hakket bedre en Røte, Simensen og Djupvik. Navnet Alsgaard assosieres med gull. Både OL og VM gull. Mange.

Og plutselig ville ikke den omstridte tredje-etappen på stafettlaget lenger være noe problem. På www.langrenn.com engasjerer folk seg voldsomt i ett leserinnlegg som omhandler nettopp dette.

Veldig synd at hovedpersonen selv sier at det ikke er noe tema for han å være med i VM. Veldig synd.

Så da får jeg nøye meg med å se på dette klippet når Thomas Alsgaard tar et overlegent gull på 30 km på Lillehammer.


http://www.youtube.com/watch?v=CD8jzEoRMyY&NR=1

Hverdagstrim

Jeg har bestandig hørt at hverdagstrim er bra, og det er jeg også veldig enig i. Jeg har alltid gått trappene i stedet for å ta heis, jeg går i stedet for å ta bil når det ligger innenfor rimelighetens grenser. Jeg går IKKE av bussen et busstopp før jeg egentlig skal av. Muligens på grunn av at jeg så og si aldri tar buss...jeg får på en måte gåsehud de gangene jeg skal det. Merker dere også at det lukter skikkelig sau inne på bussen de vinterdagene det er sludd og våt snø. Alle ulluer og ullgensere forvandles til en haug med stankende sauer. Og det fikser jeg rett og slett ikke.

Det der var en liten digresjon, tilbake til hverdagstrimmen. Jeg har et eget prøveprosjekt for meg selv i januar og februar. 10 armhevinger for hver gang jeg tar meg en kopp kaffe, og 10 dibs på badekarskanten hver gang jeg er på badet. Og det blir ganske effetivt, fordi det med å ta turen inn på badet henger nøye sammen med antall kaffekopper.... Så enten blir jeg veldig sterk i armene, eller så blir det slutt på kaffedrikkinga. Begge deler er egentlig flott.

I dag var det noen som spurte meg om hvorfor jeg ikke tar knebøy mens jeg pusser tennene. Det hadde jeg egentlig ikke tenkt på, men det er jo en knakende god idè, Er det ikke det? Tror jeg må prøve det i kveld.

Pølser med brøl...

Gilde sine nye pølser; Kollenpølser. Pølser med brøl. Fantastisk;) For meg som er glad i ord og ordspill, er jo denne helt super.

Nesten synd at jeg ikke liker pølser!

3 uker med mindre kaffe ble til..... (iallefall nesten)

....de fancy, nye skistavene;)

Et av mine nyttårsforsett (som jeg har sagt høyt) er at jeg skal begrense Cappuccino-kjøpene mine.
Så de tre første ukene har jeg bare kjøpt 1 kopp i uka, og enkel matematikk forteller meg at jeg har spart rett i overkant av 500,- kr på det. Og da har jeg ikke regnet med at jeg av og til pleier å kjøpe 2 om dagen.

Og 500 kr er jo faktisk innmari mye penger! Så da ble jo de skistavene gratis. Eller?

Fallskjermhopping og King-swinging

I går ble jeg klar over at jeg har venninner som driver med slike vågale og tøffe aktiviteter. Og de fikk vite at jeg f.eks har syklet Trondheim-Oslo. Med unntak av en strekning med tog... en ganske lang sådan.

Hvordan i all verden har det seg at vi ikke har oppdatert hverandre på slike tøffe ting tidligere? En ting kan være at vi bare har kjent hverandre i 5-6 år, og disse aktivitetene foregikk den gangen vi var unge og spreke. På kafè i går konkluderte vi med at dersom vi hadde vært menn, hadde dette vært ting vi hadde lagt ut om den første gangen vi traff hverandre. Høylydt! Og vi hadde kanskje syklet enda raskere og lengre enn sannheten er. Og strikken i King-swing hadde kanskje vært veldig slitt og lite til å stole på. Muligens litt i slakkeste laget også. , Fallskjermen åpnet seg kanskje 10 meter over bakken, om i det hele tatt.

Men kanskje det var akkurat det den gjorde, åpnet seg 10 meter over bakken, for min venninne knakk foten da hun landet. Og allikel hoppet hun igjen. Jeg blir imponert. Jeg tør aldri i verden å hoppe i fallskjerm. Aldri. Og å sitte under ei bru i Australia, i "stapp mørke", med ei line rundt livet for så å slenge seg utfor og pendle over til andre siden. Never! Jeg visste ikke at jeg kjente sånne tøffinger;)

Vi prater og prater. Og flirer. Og vi spiser. Plutselig har vi kommet opp med en strålende forretningsidè, og vi  drømmer om hva vi skal bruke overskuddet til. Det kan imidlertid hende at vi om en dag eller to innser at det er noen ørsmå hull i planen.

Vi snakker om hvor dyrt det er å bo alene, og vi skryter av barn og ektemenn. Vi oppdateres på gode kleskjøp og bra utesteder i Bergen. Og innen kvelden er omme har jeg fått meg enda en personlig trener. I svømming. For jeg har jo som noen av dere vet blitt utfordret til å delta på Triathlon. Utfordringen blir dette med å svømme, for jeg kan ikke crawle. Men nå kan jeg det snart. Jeg er allerede blitt mye bedre, jeg har sett på en svømmefilm på YouTube.

Og vi snakket om nyttårsforsetter. Mitt forsett om å bare gjøre èn ting om gangen  skar seg allerede 2. juledag. Nå f.eks, samtidig mens jeg skriver dette, ser jeg på TV, blar i KK og spiser Activia yoghurt. Jada.

Northug vant og jeg måtte gjennom to strafferunder...

Northug var helt suveren under dagens etappe av Tour de Ski, og på grunn av han, iallefall indirekte, havnet jeg i to strafferunder. I bil, rundt på byggefeltet der jeg bor.

Jeg har løpt Mørketidsløpet i dag, det kommer jeg tilbake til senere. Fordi jeg valgte å se at Northug vant, fikk jeg det litt travelt da jeg skulle hente startnummeret, noe som endte i at jeg heiv meg i bilen i bare ullongsen! Det oppdaget jeg da jeg hadde kjørt et stykke. Så da var det bare å kjøre tilbake - strafferunde 1. Jeg heiv på meg overtrekksbuksa og kjørte av gårde for andre gang. Litt i Petter Solberg-stil. Og så kom jeg på det - astmamedisinen lå i skapet på badet. Strafferunde 2. Da jeg kjører hjemmefra for tredje gang hadde jeg endelig med meg alt. Bortsett fra refleksvesten.

Selve løpet gikk ikke helt som jeg hadde tenkt. Jeg glemte å starte pulsklokka. Og på IPoden var det bare elendig musikk. Jeg tror det var nyttårskonserten jeg hadde på den. Har dere prøvd å løpe etter sånn musikk noen gang? Det er ikke å anbefale. Og så glemte jeg å ta den astmamedisinen, den lå igjen i bilen.... Og det gikk som det måtte gå. Klarte ikke å puste og jeg måtte kaste opp i en grøft... Jammen er det artig å løpe. Men jeg kom til mål. Tiden vet jeg ikke, men om det ble rekord er vel heller tvilsomt.

Uansett, jeg er fornøyd med dagen;)

Og mens jeg slett meg gjennom løypa i kulda og i mørket, drømte jeg om Toscana. Og sommer. Og sol.

Om å skulle gjøre bare èn ting om gangen

Det er komplett umulig. I jula bestemte jeg meg for å begynne å gjøre kun en ting om gangen, slik at dagene mine på en måte skal bli litt roligere. Men det er ikke enkelt altså, fordi jeg rekker jo ikke det jeg skal. Dagene mine er på en måte lagt opp slik at jeg skal gjøre minst tre ting samtidig for å rekke over alt.

I dag har jeg jobbet hjemme, og det begynte fint. Jeg tok det med ro, spiste frokost, drakk kaffe og leste avisa. Og så begynte maset. Vi er i full gang med en stor internasjonal konferanse og nå er det kun 18 dager til det braker løs. Så det ringer i ett, og jeg tør nesten ikke trykke på Send og Motta knappen for dag drukner jeg i mailer. Men altså, det jeg skulle fortelle om var da jeg bare skulle gjøre en ting, nemlig å  se på skiskyter-stafetten i dag ettermiddag.

Jeg lå i sofaen med TVen på. I fanget hadde jeg PCen slik at jeg kunne svare på mailer underveis. De norske gikk jo tross alt en del strafferunder, så det var tid til litt jobbing underveis. Og på en armlengdes avstand hadde jeg rødvinsglasset og Macen. Macen var på slik at jeg kunne følge med på alle påmeldingene som kom. Og jeg kunne bekrefte de med en hånd, mens jeg besvarte mailer med den andre. Vinglasset trenger jeg ikke å si noe om. Og så rett før Bjørndalen skulle overta pinnen, måtte jeg pinadø lage middag. Og da ble Macen med inn på kjøkkenet slik at jeg kunne røre i gryta samtidig som jeg fortsatte å bekrefte påmeldinger. Middagen spiste jeg med PCen i fanget, mens jeg så at Bjørndalen gikk Norge inn til en tredjeplass.

Så jeg har egentlig ikke blitt så veldig mye flinkere til bare å gjøre en ting....

Treningsløftet...

Det er mange som har meldt seg inn i en gruppe på Facebook som heter Treningsløftet. Det har jeg også gjort, jeg må innrømme det. Og ved å melde oss inn der lover vi oss selv, og alle andre på Facebook som gidder å følge med, at vi skal trene minst 2 ganger i uka.

Jeg vet for min egen del at dette virker. Fordi jeg får startnummer på meg med èn gang. I samme slengen som jeg avla dette treningsløftet skrev jeg i statuslinja at jeg skal fortsette i samme stil som i 2010, nemlig å trene 3-5 ganger pr uke. Det var det jammen noen som fikk med seg;) Og jeg regner med at jeg kommer til å bli påminnet det der hver gang jeg ser henne. Jeg kommer sannsynligvis ikke unna den der, Ragni, gjør jeg vel?

det er tydeligvis mange andre som også har lagt opp til å trene mye i år. I allefall var det stinn brakke på SATS i går da jeg var innom der etter joggeturen. Det er jo nå, den første uka etter nyttår at alle skal trene, minst 6 ganger i uka. Heldigvis (eller synd - for de det gjelder) slutter de fleste innen utgangen av februar, så da er det plass til oss som trener regelmessig igjen.

Og mens jeg planlegger den neste treningsøkta - det blir en tur i lysløypa etter håndballkampen i kveld, drømmer jeg meg som vanlig bort til Toscana. Gjør du også det? Stikk innom www.toscanareiser.no og drøm sammen med meg.