Minner fra russe-tiden. Jeg holdt på å dø!

Rett og slett. Jeg kikket nemlig gjennom noen gamle bilder i dag. Og jeg ble helt satt ut. Gamle bilder fra den gangen jeg var 18 år og verdensmester. Russedress og permanent. Ball-genser og rutete bukser. Vi var kule. Så innmari kule. Og jeg mimret meg gjennom bunke etter bunke med bilder. Og jeg drakk et glass rødvin. Og jeg drakk to. Og jeg koste meg. Mens jeg holdt på å le meg ihjel. Og jeg drømte meg tilbake til den gangen jeg var 18. Og som sagt, verdensmester. Men ved nærmere ettertanke - å være 18 år igjen, det vil jeg ikke. Artig. Men ikke èn gang til.

Det var mange hendelser som dukket opp i hodet mitt, den ene episoden artigere enn den andre. Jeg glemmer aldri da jeg og noen venninner var på hyttetur. Vi kjørte oppover i DYNGA, russebilen vår. Da vi lørdag kveld skulle på fest i Koppang - for å drikke karsk og danse barbeint i gresset - ble det en livlig diskusjon om hvem som skulle kjøre. Ingrid "vant". Vi var rimelige brisne alle sammen, men siden hun ikke hadde førerkort var det smartest at hun kjørte. For ved en eventuell promillekontroll kunne ikke hun miste lappen. Som kjent, man kan ikke miste noe man ikke har. Veldig lurt;)

Og vi ankom festen, med stil. Iallefall en viss stil. Og vi drakk karsk. Og vi danset barbeint i gresset. Og vi drakk mer karsk. Og vi kjørte hjem. Uten førerkort.

For et liv vi levde den gangen. Da vi var russ. Et sorgløst liv. Helt til vi satt der på eksamen og angret på at vi dro på hyttetur i stedet for å være på skolen.

Er det lov å ikke gå på jobb?

Lov og lov. Kanskje ikke. Men i dag har jeg virkelig ikke lyst til å gå på jobb. Jeg vil heller spise en lang frokost, drikke cappucino og lese Nordlys og Dagens Næringsliv. Så vil jeg lese litt. Blir jo aldri ferdig med boka jeg holder på med. Og så har jeg et strikketøy jeg gjerne vil bli ferdig med i løpet av dagen. Og så må jeg trene. Og tenk så flott det hadde vært å få det unna gjort på dagtid. Og så er det lunsj og fersk VG. Og en cappucino til. Og så har jeg ei ny linse til kameraet jeg  trenger å teste ut. Og så kommer Martine hjem fra skolen og da hadde det vært flott å være litt sammen med henne før hun raser ut av døra for å treffe venner. Og så burde jeg kanskje vaske badet. Snart middag, og den kan jeg jo gjerne lage. Og da er arbeidsdagen egentlig over den. Jeg skjønner ikke at jeg har tid til å jobbe egentlig. Når skal jeg ellers få gjort alt det som jeg har lyst til  å gjøre (med unntak av det med å vaske badet) i stedet for ikke å jobbe? Så da skjønner alle at jeg egentlig ikke kan gå på jobb i dag.

Men det gir kanskje dårlige signaler til de andre på kontoret om jeg ikke kommer? Så jeg får vel stikke. Men jeg må spise frokost, drikke cappucino og lese Nordlys og Dagens Næringsliv først. Så jeg kommer iallefall for sent. Og det er lov?