Pårørendegruppe for hobbyfotografer...

....det kom opp som en idè på fotokurset i går. Og det er jo en strålende idè. For da slipper vi hobbyfotografer å få dårlig samvittighet for at det kan ta en time å gå en strekning på 100 meter.
Jeg kjørte oppom Hobøl kirke da jeg var hjemme sist, med tanke på å ta bilder. Mange bilder. Og mamma ville være med. Og jeg tror hun ble rimelig lei etterhvert....

Og på kurset i går fortalte ei at hun hadde vært på venninnetur i Lofotoen. Venninnene så hun ikke så mye til. Hun hang for det meste i en fiskehjell i jakten på de gode motivene. Ingen vin på henne, med andre ord;)

Og mannen til ei annen syntes det ble litt vel barnepassing på han, da hun skal fotografere alt hun kommer over. Hele tiden.

Så en pårørendegruppe hadde vært flott;) Tenk så fint om de kunne møtes til vin-kvelder og kafèbesøk mens vi ligger på alle fire i striregn i Botanisk hage.

Det er noe feil med linsene mine!

Og da mener jeg linsene til kameraet mitt. Jeg har 5 forskjellige linser, garantert unødvendig for en hobbyfotograf som meg. Og det er noe feil med alle sammen. I tillegg til å bruke en formue på disse linsene, bruker jeg en formue på diverse fotoblader. Det er artig å se hvor fine fotografier man egentlig kan ta. Dersom man gjør alt riktig.

Har forresten etterhvert forstått at de aller fleste foto er manipulert i Photoshop, og det mener jeg er juks. Virkelig. Sørg for å ta det perfekte bildet, så slipper du å sitte å dille med et bildebehandlingsprogram i timesvis etterpå.

Men tilbake til disse linsene. Som ikke fungerer som de skal. Jeg stiller på blender, lukker ISO og hvitbalanse og hva det heter alt sammen. Men det blir liksom ikke slik jeg vil ha det. Og er det ikke sånn at når jeg er på samme sted som andre som også tar bilder, burde ikke mine motiv ligne på det de andre har da? Men de gjør ikke det. Og spesielt ikke de gangene fotolæreren min og jeg er på samme sted og fotograferer. Det er jo søren meg helt utrolig altså, når jeg ser hva han fotografert, kan du lure på hvor jeg har vært hen.

Jeg legger skylda på linsene, det er det enkleste.

One day in Tuscany

Det er det en bok som heter. Og det er en fin bok. Og her kommer min kortversjon av en av mine dager i Toscana.

Etter 3 uker med ferie, begynner jeg å bli rimelig rastløs, og jeg vil fylle dagene mine med litt flere aktiviteter enn i begynnelsen av ferien. Så dagen i dag har vært sånn;

Klokka sju hoppet jeg i tightsen og T-skjorta og jogget de 550 meterne (kontrollmålt med bil) ned til ridesenteret nedenfor slottet vi bor på. Så fulgte 1 times riding gjennom olivenlunder og vinmarker.
Deretter jogging opp de samme 550 til slottet. Utrolig slitsomt faktisk. Jeg prøvde å ikke tenke på at jeg snart skal løpe halvmaraton. På bursdagen min faktisk.

Så et par timer på solsenga, sammen med Staalesen. Etterfulgt av noen lengder i bassenget. Lunsj. Mer Staalesen og solseng. Frem med kameraet og de nyinnkjøpte linsjene, en 2 timers fototur ventet. Fikk tatt mange flotte bilder. Noe å vise frem på fotokurset til høsten;)  Vel tilbake, mer solseng. Staalesen er byttet ut med Mankell. Og sammen med Mankell nytes et par glass Proseco. Og så begynner det jammen å bli tid for middag. Inn i bilen, en kort kjøretur ned til Gaiole, og middagen er snart bestilt. Og inntatt. Så tilbake til Castello di Tornano. Og det var jammen den dagen.

Det ville nok ha blitt en tynn bok dersom jeg skulle ha skrevet en. Selv om jeg selvfølgelig kan spe på med ord og vendinger om hvor fantastisk fint det er her nede. Om hvor mye god mat jeg spiser og litt om all den gode vinen. Og om hygglige mennesker jeg treffer. Om koselige landsbyer. Om hvor vakre solsikkene er. Ja, kanskje jeg skal gjøre det? Skrive en bok om en dag i Toscana. Selv om jeg vet at det har vært gjort før.

Jeg var forresten på omvisning på Castello di Brolio etter jeg hadde vært på fototur. Kan anbefales;)

Endelig ferie....

I morgen skal jeg endelig på ferie. 4 uker i Toscana ligger foran meg. Jeg skal ikke gjøre noen ting annet enn å slappe av, nyte god mat og god vin. Og godt selskap. Jeg skal treffe venner i Massa Marittima og i Tirrenia, og jeg gleder meg til å bli kjent med nye mennesker andre steder i Toscana. Det er ikke så lett å få venner i Toscana, men når man først er blitt kjent, blir det gjerne et vennskap for livet;)

Jeg skal lese bøker. Og jeg skal løpe og sykle. Og så skal jeg fotografere. Jeg har kjøpt 3 nye objektiver den siste uka, og jeg gleder meg til å teste de ut;). Har fått beskjed om at det er helt unødvendig med tre objektiver til (har 3 fra før), og det er det helt sikkert. Kanskje ikke bare unødvendig, men rett og slett dumt! Men skit i det, de er mine nå, og jeg gleder meg over dem;)

Men - det er alltid et men - først må jeg gjøre meg klar for å reise.

Og da skal jeg selvfølgelig pakke. Det har jeg holdt på med den siste uka, så det går seg helt sikkert til. Men hvem skal passe Alex? Han kan ikke være alene hjemme så lenge, det er iallefall sikkert. Og så må jeg fullføre og sende inn oppgave nummer to på Medisinfagskolen.... og den er på langt nær ferdig. Og så er det en del jobb-greier som bare må på plass før jeg reiser. Og så må jeg oppdatere min kollega som er på jobb nå, om hva hun må gjøre når jeg er borte. Og det er ganske mye. Og så må jeg vaske huset. Hvorfor det? Det bare er sånn. Visstnok fordi at det blir hyggeligere å komme hjem til et nyvasket og ryddig hus.

Og jeg skal rekke å løpe en tur i kveld også. Og så er det pinadø St Hans aften også..Det hadde jeg glemt. Men det er ikke så farlig. Det er kaldt og regner på tvers, så noe bål blir det definitivt ikke!

Alex er forøvrig en dverg-hamster;)

På fotokurs på Senja

Det lå til rette for en fantastisk tur til Senja. Sammen med 10 andre entusiastiske (hobby)fotografer kjørte vi avgårde rett etter jobb på fredag. Egentlig dro jeg tidligere fra jobb enn vanlig fordi vi måtte handle inn mat til hele gjengen før vi skulle rekke ferga til Senja. Og ja, vi fikk handlet mye. Men vi rakk ikke ferga. Så da sto vi i 2 timer og ventet før den kom tilbake. Sen middag og ei flaske vin.

Så i dag tidlig var vi som en gjeng spinnville unger som skulle på tur. Med kamera, matpakker og ekstra objektiver i ryggensekken. Brede smil og entusiastiske som få. Men steikingen så kaldt det ble. 2 grader og snø!!! Er det mulig! 5. juni. Helt utrolig.

Men vi fikk tatt mange bilder. Og noen ble bra. Så alt i alt har helga så langt vært flott. Det hjelper veldig med hyggelig selskap og god mat:)

Vidvinkel og dårlig hukommelse

Jeg har akkurat kastet bort to timer av livet mitt. Med å surfe på nettet etter en vidvinkel linse til

Sony- kameraet mitt Og da jeg endelig fant det jeg lette etter husket jeg det. Kjøpte ikke jeg en slik linse i fjor en gang? Som belønning til meg selv for et eller annet. Jaja. 2 timer av livet bortkastet, men 5000 kr spart. Eller kanskje jeg skal si tjent? Skal tro hva jeg skal bruke de pengene på? Treningstøy?

Og her har jeg til og med funnet den glemte linsa..... fungerer fin den;)