søndag 31. oktober 2010

En hel ekstra time...

Etter at vi stilte klokka tilbake i natt, har jeg på en måte fått en hel ekstra time til rådighet i dag. Men hva i all verden skal jeg bruke den til? Jeg vet hva jeg ikke vil bruke den på; vasking og rydding, skifte dekk
(det er forøvrig allerede gjort), brette tøy, sy gardiner (det har jeg aldri gjort før heller) eller lese en kjedelig bok. Ikke vil jeg skrive på oppgaven min, og ikke vil jeg se om det er kommet noen jobbmailer i helga.

Så hva da? Men så kommer min datter og spør om vi kan spille et slag Rummy. Og det er jo en fantastisk ting å bruke den ekstra timen på. Skikkelig kvalitetstid med famililen. Det kan jo ikke bli bedre. Og vi trekker brikker, vi stabler brikker og vi tenker. Leeeenge. Før vi legger brikkene ut på bordet. Og etterhvert som flere brikker legges ut, tenkes det enda leeeenger. Og så, mens jeg er midt i et skikkelig bra utlegg, kaster datteren min inn brikkene, mens hun sier; Vi får spille mer en annen dag, mamma. Jeg stikker på Alfheim!

Hæ? Stikker på Alfheim? Midt i Rummyen? Så mye er det altså verdt å være sammen med familien og gjøre familieting;) Så hun stikker. TIL skal slå Strømsgodset på Alfheim idag. Og jeg skulle slå henne i Rummy. Det siste får vente. Men TIL slår Strømsgodset, det er jeg sikker på.

lørdag 30. oktober 2010

Uffizi og Fiorentina


Besøke Uffizi-galleriet og se Fiorentina spille hjemme. Det er noe av det jeg skal gjøre neste uke. Og jeg skal treffe ei italiensk dame til lunsj på Piazza del Signore, og jeg skal besøke et norsk-italiensk ektepar utenfor Fiesole. Jeg skal opp i klokketårnet i Cathedrale di Santa Maria del Fiore. Og jeg skal oppunder kuppelen og lære mer om hvordan den er konstruert. (Ja, faktisk;). Og så skal jeg på markedet. Jeg skal gå gatelangs og bare nyte livet. Jeg skal stoppe på små barer og restauranter. Vin og mat. Og jeg skal shoppe! Sko og støvletter. Hansker og skjerf. Kjoler! Jeg skal jogge. I parken som ligger langs elven Arno.

Firenze! Jeg gleder meg;)


tirsdag 26. oktober 2010

Med svetteperler i øyenvippene

Det er søren meg ikke bare bare,  når man er på SATS og det står intervall på agendaen. I og med at PT-Hilde har gitt meg i oppdrag å løpe Mila under Midnight Sun Maraton 8. januar 2011 på ny personlig rekord, (og som jeg tidligere har påpekt, ikke er særlig fort) må jeg legge inn en del intervall i treningsøktene mine. Det er liksom det eneste saliggjørende har jeg skjønt. Og jeg liker prinsippet. Tren fort og kort, og bli i ditt livs form;)

Og nå sto altså 6 drag à 30 sekunder på tapetet. Fart 13,5 km/t og 6% stigning på mølla. Og dere, det høres så utrolig lett ut. Det er så lætt, som Northug ville ha sagt. Men nå er jeg altså ikke som Northug, det erfarte jeg fort.

De tre første draga gikk kjempefint, og jeg trodde et øyeblikk at jeg allerede var i knallform. Men jeg lover dere at det skjedde noe på det fjerde draget. Pulsen ble rimelig høy. Svetten begynte å renne. Musklene i beina begynte å protestere. Og 30 sekunder føltes som 3 minutter. Og på drag fem og seks, når pulsen lå og kilte rett under maks, og svetteperlene hang i øyenvippene var det IKKE noe moro lenger. Det var bare jævlig.

Men så utrolig herlig etterpå!

mandag 25. oktober 2010

Handlepose-politiet

...dersom de hadde kommet for å kontrollere sunnhets-gehalten i handleposene mine i dag, ville jeg fått terningkast seks. Det er jeg sikker på.

Jeg kom svett og jævlig ut fra SATS, forøvrig etter å satt personlig rekord på den noe uortodokse øvelsen 1000 meter mølle, og inn på ICA Langnes. Egentlig bare for å kjøpe OMO vaskepulver og Norwegia. Men jeg endte opp med 3 fulle poser, og jeg betalte over 800 kr.  Og det var da jeg tenkte at Fy søren, så dyrt vaskepulveret er blitt. Først da jeg kom hjem oppdaget jeg at de tre bladene jeg hadde kjøpt, I Form, KK og Bedre Helse, kostet 174,85.. Så det var ikke bare vaskepulveret sin skyld da.

Men tilbake til det handlepose-politiet, som dessverre ikke var der. Det mest usunne i de posene var sannsynligvis Aroma-eplene. Fordi epler ifølge en del av mine kostholdsfikserte venninner inneholder ALTFOR mange karbohydrater... Men det sier jeg bare, den dagen jeg slutter og spise frukt fordi det plutselig er blitt usunt, da må noen slå meg i hodet med noe hardt.

Det er litt rart, men jeg føler meg bestandig litt dum når jeg står i Adidas-treningstøy og Asics-sko og har BARE sunne matvarer i handlekurven min. Så av og til må jeg nesten kaste opp i noe skikkelig usunt, sånn at folk ikke tror jeg er helt fanatisk. For eksempel en diger pose med Cola-bønner og ditto Festkarameller!

Og bare for ordens skyld, i denne korte teksten har jeg helt uten anstrengelser reklamert for 11 produkter. Er det mulig???

onsdag 20. oktober 2010

Deilige, italienske bobler!

I dag var jeg på Polet. Jeg oppdaget nemlig i dag tidlig at det ikke var mer Prosecco igjen i kjøleskapet. Ikke sånn å forstå at jeg hadde til hensikt å ta meg et glass før frokost.... Men jeg måtte iallefall ned på Polet for å kjøpe inn noen nye flasker da, og jeg fant frem 4 flasker.

Da jeg kom til kassa hang det det sånne innmari flotte tøyposer med polet sin logo på. Og det som er så fint med denne posen er jo at det er laget egne lommer for hver vinflaske. Det er mulig at det bare er jeg i denne verden som ikke har visst om disse posene før, men det får så være;) Jeg ble mektig imponert iallefall. Og den kostet bare 15 kr, og det er jo nærmest gi-bort pris. Så da kjøpte jeg en sånn slik at kunne få fraktet med meg alle boblene hjem.

Men hva skjer? Da jeg skal putte mine 4 flasker oppi der, ser jeg jo til min store (positive) overraskelse at denne posen var laget for 4 flasker + en kartong! Og da er det ikke noe å lure på. Så nå har jeg en kartong Casamatta her også.

Det var fint;)

mandag 18. oktober 2010

Oppslagsbok for skrivebordet - del II

I går refererte jeg til noen regler i forbindelse med privatkorrespondanse. Og her noen råd for forretningskorrespondansen. Fra den uunnværlige boken "Oppslagsbok for skrivebordet". Fortsatt fra 1953.

"Det nytter lite at et firma har aldri så dyktige representanter ved muntlige forhandlinger hvis ikke korrespondentene er like dyktige. Brevet er nemlig også firmaets representant. Et godt og velskrevet brev har de samme muligheter som en dyktig selger til å vinne kunder og goodwill for firmaet, et dårlig brev kan forspille alt.

Brevpapiret skal være av førsteklasses kvalitet. Å kjøpe billig papir er en helt umotivert og gal form for sparsomhet. Et godt papir med vel oppstilt tekst gjør at mottakeren allerede ved synet av brevet får en velvillig interesse for innholdet"

...

"Vi må nevne at uttrykk som "å la Dem tilgå følgende prøver" ikke lenger bør brukes. Det er ikke norsk"

Flott, så vet vi det;) Men det er jo mye i det som sies. Og det er like viktig i dag som den gangen. Selv om mye av korrespondansen nå foregår på mail.  Men det er fortsatt viktig at det som skrives, skrives ordentlig. Selv om det er på mail. Eller i andre sosiale medier for den delen.

søndag 17. oktober 2010

Oppslagsbok for skrivebordet

Jeg har rydda i bokhyllene mine i dag. Og da dukket det opp mange bøker jeg ikke husket at jeg hadde. Og langt mindre husket å ha lest....

Og en av bøkene som dukker opp er altså denne Oppslagsbok for skrivebordet. Fra 1953. Inspirerende lesning...

I forordet står blant annet:

"Tenk hva et brev kan utrette!"
For forretningsmannen er brevet firmaets beste representant: Det kan selge - både direkte og indirekte - og det kan til enhver tid holde kontakten med kundene oppe. Ved hjelp av brevet tilbys varer, innkasseres penger og bekreftes kjøp og salg. Brevet er en utmerket medarbeider."

Tenk så greitt da. Man sender ett brev, og så tar det  en uke før man får svar. Da kan man slappe av litt i mellom. Ta seg tid til lunsj iallefall. I dag sender du en e-post og før du rekker å trekke pusten har du svaret der. Og da må du sannsynligvis hive deg rundt for å ordne noe. Og så blir det ikke lunsj den dagen. Ikke den dagen heller.

Kanskje jeg skal begynne å skrive brev? Det er iallefall veldig hyggelig å få brev. Det er riktignok lenge siden jeg fikk noen. Men postkort får jeg av og til. Selv om det er sjeldnere det også. Nå kommer det som regel en MMS i stedet.

Men dersom jeg plutselig finner på at jeg vil skrive et brev, kan jeg støtte meg til reglene i Oppsalgsbok for skrivebordet.

"Privatkorrespondanse. Alminnelige regler m.m.
Til all slags korrespondanse må en forlange at det brukes rent og ukrøllet papir. Damer bruker som regel kulørt skrivepapir og forede konvolutter, mens herrer ikke bør begi seg ut på noe forsøk i den retning, men bruke hvitt skrivepapir og grå eller hvite ikke-forede konvolutter. Et dobbelt papir bør ikke deles, selv om bare den ene halvdelen blir brukt."

Veldig bra!

fredag 15. oktober 2010

Let`s rock!

Jepp. Jeg har kjøpt meg rockering! Fordi jeg innbiller meg at det er god trim. Og kanskje den hjelper på bilringen(e) på magen.

Jeg kom altså hjem fra sportsbutikken, med denne nye, fancy rockeringen under armen. Den veier 650 gram, så svær og tung er den også. Og etter å ha montert den, for den kom jo ikke i èn ring, var jeg klar. Og jeg husker jo fra barndommen hvor rasende enkelt det var å rocke. Vi rocket jo overalt hvor vi enn sto og gikk. Jeg mener, vi kunne stå i timesvis med den rockeringen, uten at den datt ned. Jeg tror til og med at vi sto og byttet glansbilder samtidig som vi rocka. Gjorde vi ikke det, May?

Men jeg tror jeg har fått kjøpt en feilvare. For denne nye den ramler ned nesten med en gang. Uansett hvordan jeg vrir og vrikker på meg...Det blir forsåvidt trim av det og. Av å bøye seg ned for å ta den opp hele tiden, men det var ikke akkurat sånn det var tenkt. Og så kommer datteren min hjem. Og hun holder på å le seg ihjel Av stilen min! Frekk ungdom, sier jeg. Hva er galt med den? Hva er galt med stilen min? Brøler jeg. Og da hun tar ringen og viser meg hvordan jeg ser ut, må jeg innrømme at det ikke ser helt bra ut. Selv om jeg tror hun overdriver en smule. Iallefall håper jeg det.

Og når jeg ser henne rocke slik det skal rockes, skjønner jeg at jeg ikke har fått noen feilvare allikevel....Og jeg røsker fra henne ringen, for nå virker den jo tydeligvis igjen. Hun ramler igjen ut av sofaen mens hun nesten ler seg ihjel, og hun begynner å ta bilder og video. For dette er visstnok noe å vise venninner i kjedelige øyeblikk. Men jeg skal vise henne. La henne ta med hele venninneflokken hjem i morgen, så skal ho mor vise hvordan det skal rockes!

Let`s rock!

onsdag 13. oktober 2010

Pårørendegruppe for hobbyfotografer...

....det kom opp som en idè på fotokurset i går. Og det er jo en strålende idè. For da slipper vi hobbyfotografer å få dårlig samvittighet for at det kan ta en time å gå en strekning på 100 meter.
Jeg kjørte oppom Hobøl kirke da jeg var hjemme sist, med tanke på å ta bilder. Mange bilder. Og mamma ville være med. Og jeg tror hun ble rimelig lei etterhvert....

Og på kurset i går fortalte ei at hun hadde vært på venninnetur i Lofotoen. Venninnene så hun ikke så mye til. Hun hang for det meste i en fiskehjell i jakten på de gode motivene. Ingen vin på henne, med andre ord;)

Og mannen til ei annen syntes det ble litt vel barnepassing på han, da hun skal fotografere alt hun kommer over. Hele tiden.

Så en pårørendegruppe hadde vært flott;) Tenk så fint om de kunne møtes til vin-kvelder og kafèbesøk mens vi ligger på alle fire i striregn i Botanisk hage.

mandag 11. oktober 2010

Det snør, det snør, tiddeli-bom

Ja, det gjør faktisk det. Og jeg blir helt satt ut. I år som i fjor. Og som alle de foregående årene. Det snør bestandig i oktober her. Forhåpentligvis gir det seg snart. Jeg kan ikke for mitt bare liv komme på en eneste positiv tanke om snø i oktober.

Alt for tidlig til å stå på ski. Alt for tidlig til å lage snøhule og snømenn. Alt for tidlig til å legge om til vinterdekk. Eller, det er det tydeligvis ikke. Jeg må få noen til å legge om for meg. Vi lærte ikke det da vi tok lappen.  Legge om dekk, mener jeg. Og det er egentlig fint, for da må noen gjøre det for meg. For det går jo ikke an å lære det nå?

Og så er det litt tidlig å ta frem dunjakker og dunkåper og Soreller. Votter og lue. Og svære hjemmestrikka gensere. Det siste har jeg forresten ikke lenger. Kanskje jeg skal strikke meg en ny? Kanskje. Hvis det fortsetter å snø.

Snøen har faktisk lagt seg på vegen, og jeg må på et møte i dag. Med sommerdekk. Men det går sikkert fint. Hvis alle andre er fornuftige og ikke kjører bil i dag, kommer det jo helt sikkert til å gå bra:)

lørdag 9. oktober 2010

Endelig helg!

Og fri fra jobb. Eller har jeg egentlig det? Hodet mitt er jo bestandig  fullt av alle slags ideer om nye prosjekt. Det bobler over av mer eller mindre gode ideèr. Og det er jo utrolig artig da;) Og jeg vet jo at av 100 ideèr kan kanskje en av dem bli noe av.

Tromsø Event AS, firmaet hvor jeg er hovedaksjonær og daglig leder, er jo ett eksempel på noe som har blitt noe av. Noe skikkelig bra, faktisk. Og noe jeg er utrolig stolt av å ha fått til.

Og så er det Toscana Reiser. Enda ett eksempel på en ellevill idè som har vist seg å ha livets rett. Nesten like morsomt som Tromsø Event. Eller kanskje artigere. For jeg har det slett ikke ille på jobb når jeg må til Toscana for å se på nye bosteder;)

Og så er det Løp for Livet. Det nyeste prosjektet;) For alle oss som løper for livet. Og for alle andre. Sjekk gjerne lopforlivet.no
Dette er fortsatt i begynnerfasen, og det er mye jobb som gjenstår, men fy søren så artig det kommer til å bli.

Men nå er det altså dukket opp en fullstendig gal idè i hodet mitt. En idè som jeg ikke klarer å legge bort. En idè som må marineres en smule før jeg kan presentere den for noen. Men jeg tror at det kommer til å bli helt utrolig bra!
Her er ett av bostedene vi leier ut gjennom www.toscanareiser.no

onsdag 6. oktober 2010

Sjakk-olympiade?

Hva er det? Det har de snakket om på radion i dag. Etter at det blir kjent at Tromsø får Sjakk-OL. Så vi fikk omsider OL til byen;) Og det gleder jeg meg til. Ikke det at jeg har tenkt til å delta. For sjakk er ikke min sterkeste side. Men det er jo 4 år til, kanskje jeg rekker å komme i OL-form. Hvor vanskelig kan det være? Bare å flytte disse små brikkene rundt på et brett. Veldig vanskelig.

Men tilbake til Sjakk-olympiaden. Så vidt jeg vet betyr Olympiade den perioden som er mellom 2 OL. Så det å si Sjakk-.olympiaden blir bare så utrolig feil! Og jeg krymper meg hver gang jeg hører det der. Hvorfor er det så vanskelig å si Sjakk-OL. Sjakk-OL!  IKKE Sjakk-olympiade!!!!!