Valgets kval

Det er mye vi skal ta stilling til. Hver dag. Flere ganger om dagen. Og et av de viktigste valgene man gjør er hva man skal ha på seg når man stikker ut døra. Eller ikke stikker ut døra. Det hender jo at folk stikker innom....

Men nå dukker altså det evinnelige spørsmålet opp igjen. Hvilke strømper skal jeg ha på meg? Jeg går veldig ofte i kjole på jobb, og da er strømper viktig. Veldig viktig. Skal jeg ha tynne, tykke, ensfargede, fargede eller mønstrete? Nylon, silke, bomull eller ull? Hele, eller de som er raknet? Hvorfor kaster jeg ikke raknede strømper umiddelbart? Jeg innbiller meg at jeg gjør det, men på mirakuløst vis, finner jeg disse igjen i strømpeskuffen. Skal jeg velge strømper som rekker til under kneet? Eller til over kneet? Stay-ups? Det er sannelig ikke enkelt.

Livet var sannelig mye enklere den gangen det kun fantes hudfargede nylonstrømper. Men akk, så mye kjedeligere!

Gylne tider...del 2 (år 1984-1986)

Som Tone, en av de jeg delte mange av mine opplevelser i de gylne tider med, påpekte; det var stor tøffelfaktor på videregående skole. Og da mener både hun og jeg, blandt lærerne. For de aller fleste, med unntak av tysklærerinnen subbet rundt i en eller annen form for tøffel. Den omtalte tysklærern klikket rundt i høyhelede sko. Og vi hørte henne allerede i oppgangen ved siden av når hun var på vei. Og det var fint, for da kunne vi rekke å samle sammen leksebøkene og sette oss i giv akt. De andre lærerne kom snikende. Helt plutselig sto de der. I tøfler. Og vest. Og vi var ikke forberedt i det hele tatt.

Vi andre hadde ikke tøfler eller vest. Men vi hadde som sagt svært hår. Jo større jo bedre. Og selvfølgelig med permanent. Jeg må finne frem noen av bildene fra den gangen å legge inn her så får dere se selv. Det blir iallefall noe å flire godt av.

I tillegg til Ball-gensere vi bodde i, var det en periode hvor vi hadde rutete bukser alle sammen. Og lyseblå dunjakke. Noen hadde Paul & Shark-gensere også. Og jeg tror det var ranket høyere enn Ball, men så dyrt da.

Vi levde et bekymringsløst liv. Vi levde for venner og cola og landganger. Vi levde for strikking og kortspilling i frimuttene. Når vi ikke måtte gjøre de leksene vi ikke klarte å få gjort hjemme kvelden eventuelt natta før. For da var vi sammen med venner. Og drakk cola og spiste landgang.

I heisen!

En av mine danske venninner har blogget om hvor farlig det er å si hei til folk du møter på gaten. Og jeg er enig med henne. Vi kan ikke hilse på noen som vi ikke kjenner så godt, for tenk om de ikke hilser tilbake. Skikkelig flaut. Jeg testet ut dette i går på vei fra parkeringstunnellen til kontoret. Jeg smilte bredt og sa "God morgen!" til alle jeg møtte. Og ut i fra oppsynet deres da så det ut som om de mente at jeg burde legges inn på anstalt. Ei dame svarte heldigvis sprudlende tilbake, så dagen ble jo reddet;)

Og så har vi dette fenomenet om nordmenn i heis! Snakker noen av dere med andre i heisen? Heisdøren går opp, du går inn, prøver å klemme deg lengst inn i et hjørne. Og så står dere der, prøver å ikke se på hverandre. Stirrer i veggen, kanskje er det en eller annen plakat der som du kan lese. Om og om igjen. Hvem sier noe først? Og første mann som bryter tausheten hører hjemme på anstaltet.

Det gylne pålegget

Sunda! Jeg holdt på å krasje i reolen da jeg så bokser på bokser med Sunda i butikken. Jeg trodde ikke det fantes lenger, jeg. Plutselig var jeg tilbake til da jeg var 8 år og var nærmeste nabo med bestemor og bestefar. Hjemme var det forbudt å spise Sunda. Men hos bestemor var det lov. Og det var mye som var lov der. Sjokoladepudding etter middagen. Hver dag. Det var tider det. Og sommeren var alltid varm. Vi løp i shorts hele dagen. Hver dag. Kanskje det er sånn alt var bedre før;)

Og dere, hva sto ved siden av Sundaen? Banos! Jada.

Min vidunderlige hage - et sørgelig syn

Det er mange som blogger om hagene sine. Og det er utrolig mange flotte hager rundt omkring. Det ser jeg på de bloggene jeg er innom som omhandler dette temaet.

Jeg blir litt misunnelig. Jeg ønsker meg også en fin hage. Og hver vår klør jeg i fingrene etter å luke i bedene. Kjøpe inn nye planter. Rake og gjødsle. Og jeg leser i alle disse bladene som handler om hagebruk. Og da blir jeg rett og slett deprimert. I mars-nummeret står at nå er det på tide å plante nye planter. Hvordan i all verden skal jeg kunne det? I mars ligger det halvmetern med snø i min hage.

For 2 dager siden ble det endelig snøfritt i det ene blomsterbedet mitt. Ikke en eneste krokus er å se. Ikke en påskelilje. Påskeliljene mine blomstrer som regel i slutten av juni. Og jordbærene har vi måttet børste nysnø av før vi plukket. Stikkelsbærene mine. Hvorfor i all verden kjøpte jeg det? Sikkert noen på Plantasjen som fortalte at det går sikkert bra. Men det gjør det ikke. Bærene har aldri blitt modne. Ikke solbærene heller.

Men rips - det fungerer. Og jeg er blitt en ekspert på å lage ripsgelè. Det er da enda noe.

Men tilbake til blomsterbedet mitt. Slik ser det ut nå. Et sørgelig syn. Og jeg ser at det er på tide å rake... Men det er så utrolig vått der ute.

Og sjekk dette - syriner. Bittesmå museører..

Bunad-helvete

Som sagt så ble det bunad i dag. Og det er jeg veldig glad for nå i ettertid. Men fy flate så mye mas det er med å få den på seg. Jeg tenker bestandig at så lenge jeg skal ha bunaden på er det ingen stress. Jeg har jo det jeg trenger. Alt henger i skapet.

Men i kjent stil er vi oppe litt for sent i vår familie. I år som i fjor blir datteren vår kjørt ned til byen slik at hun rekker skoletoget. I dag ble hun kjørt av en far i shorts. Og mens datteren blir prekivert, prøver jeg altså å bli klar.

Inn på gjesterommet for å hente frem bunaden. Stakk, skjorte, sjal og cape. Capen kan jeg heldigvis la ligge hjemme i dag. Det er jo så varmt. Der fikk jeg sagt det enda en gang dersom noen søringer leser dette;) Hææææ. Må skjorta strykes? Jeg strøk den jo for 2 år siden da jeg brukte den sist. Så da blir det stryking i full fart. Så på med skjorta og på med stakken. Hvor er bunadsølvet? Jo, der jeg la det for 2 år siden. I en eller annen skuff. Fant det!!! Og nå husker jeg at jeg mistet den ene sølja i fjor. Hvorfor har jeg ikke kjøpt ny? Heldigvis er det flere søljer til bunaden, så muligens er det ingen som oppdager at det mangler en. Men jeg trenger hjelp til å feste de søljene jeg har. Og gubben er jo ikke kommet hjem enda. Inn til hybelboeren. Han fester søljer og retter på sjalet. Ferdig!!! Strømper og sko. Herregud, jeg har jo glemt å kjøpe svarte strømper. Trappen tas i ett firsprang, og jeg leter desperat i kommoden. Er det noen svarte strømper her. Yes! Men for små. Min datters strømper har da ikke noe i min skuff å gjøre! Ett par til. Feil. Det var stay-ups. Og jeg får meg liksom ikke til å bruke bunad og stay-ups. Kanskje jeg er litt gammeldags...Endelig ett par svarte strømper. Men hold-in da! Skitt samme. Det er trangt nok som det er med bunaden, så om det strammer litt ekstra over rumpe og lår merker jeg vel knapt. Ferdig! Skoa. Hver er de. Jepp. I skapet. Hææ. De pussa jeg også for 2 år siden. Hjelp, sier jeg bare. Noen som vet hvor den svarte skokremen er? Bare brun... Inn til hybelboeren i igjen. Skoa blir pussa og hybelboeren også tror jeg.

Ferdig!! Klar for å kjøre til byen. For å finne parkeringsplass...

Været er snudd på hodet

Iallefall for et lite øyeblikk. I Tromsø er det kl 10.00 på Nasjonaldagen 18 grader! Og i Firenze er det på samme tidspunkt 15 grader. Forstå det den som kan. Men jeg orker ikke å filosofere og fundere så mye over det akkurat nå.

Det eneste er jo det med bunaden. Det blir grusomt varmt. Og jeg har bestemt meg for å bruke den. Neste år passer den kanskje ikke igjen.

Gratulerer med dagen alle sammen! Jeg ønsker dere en fantastisk flott 17. mai. Om dere er i Norge eller Toscana.

Dette bildet har ingenting med det jeg har skrevet å gjøre. Det er bare det at jeg liker det så veldig godt. Dette er tatt da vi besøkte Montalcino i november. Bildet er er tatt tidlig om morgenen. (Det er det som er ulempen å være på befaring, vi må stå opp så veldig tidlig. Men på den annen side, hadde vi sovet til klokka 9, ville vi ikke fått se morgentåken som ligger over landskapet. Vakkert ikke sant.

Det eneste som kunne vært fjernet er det den derre strømledningen som går tvers over bildet....Men se gjennom den;)

Bunad eller ikke bunad og et glass vin til maten

I morgen er det den store dagen. Bunaden er lagt frem, bunadskjorta er strøket og det samme er flagget. Dette med bunad er forresten ikke greitt. I fjor passet den ikke. For 2 år siden passet den, og det var fint. For det var så innmari kaldt, og da kunne jeg ha ullongs og ulltrøye under uten at det syntes. I år passer den igjen. Og det er også fint. Men nå er det meldt så fint og varmt vær, at jeg ikke er sikker på om jeg orker å bruke den. Jeg har aldri svettet i bunad på 17. mai før, men i morgen tror jeg at muligheten er til stede. Bunad eller ikke bunad, det er spørsmålet.

Men bortsett fra det er jeg klar. Dagen starter med frokost, så blir det tog i Tromsø sentrum. Deretter lunsj og kake et eller annet hyggelig sted før det blir middag hjemme sammen med naboen. Og til middagen skal jeg nyte ett glass Chianti vin. Og mens jeg drikker den skal jeg lukke øynene og drømme meg bort. Til Chianti. Og til all den gode vinen som er der. Når jeg reiser dit om en drøy måned skal jeg på vinsmaking i Chianti. Men det er så mye å velge mellom. Skal tro hva jeg bør velge?

Wine Tasting in Chianti

The Chianti region is one of the most beautiful and famous areas in Tuscany. Chianti is strongly tied to its wine and its wine culture. Chianti's gentle hills are alluringly sketched by miles and miles of vineyards that each season color the landscape in different hues. Hills in shades of green, purple, red and yellow attract thousands of visitors every year.

Between Florence and Siena you will find many farms, wineries and wine cellars that proudly offer their products. Big, small, old or new wineries in Chianti allow us to experience the real taste of the wine. You just need a good Chianti map and a hearty stomach to start your wine tasting tour in Chianti, either by car and by bus.

Near Greve in Chianti there are many wineries and farms where you can taste wines and other typical products. In Greve there are also several excellent wine bars and shops where you can taste and purchase wines. Among them you'll find Le Cantine where you can taste hundreds of different wines. We also recommend a visit to the Wine Museum in Greve.

Just 3 km from Greve stands the ancient Castello di Vicchiomaggio, a castle immersed in over 130 hectares of vineyards which produce a good Chianti Classico wine. The Castello offers custom-made wine tasting tours upon request.

Moving towards Greve, you'll find the famous Castello di Verrazzano that gave birth to Giovanni da Verrazzo, explorer that discovered the Bay of New York. You can tour the cellars and taste their Chianti Classico wine every day. The Castello organizes several types of wine tasting tours to meet several types of requests.

Another interesting and easy-to-reach place is Panzano, one of the most populous towns in Chianti. This small town is famous for its wine production and for the Florentine steak. Here you'll find the Cecchini Butcher Shop where you can listen to Dante's Divine Commedy while buying your steak.

Not too far from its center stands the Antica Fattoria Montagliari which offers several wines for tasting, from Chianti Classico Riserva (special vineyard selections), grappa, olive oil and other typical Tuscan products.

The quality of the wine produced at Panzanello has been highly appreciated since 1427. Only 2km from Panzano, the estate still produces an excellent Chianti Classico wine that can be tasted along with delicious appetizers after the tour of the wine cellars.
These are just a few recommendations. The area of Chianti offers a large variety of big and small wineries, each one producing its own particular wine to be tasted and savoured. Gaiole, Radda and Castellina are just some of the most famous towns where wineries are concentrated.

Er trampoline undervudert?

Det mener iallefall min datter. Hun mener trampoline er sterkt undervurdert for mammaer som ønsker å trene litt ekstra i hverdagen. Og det er mulig det. Så i dag sa jeg ja til å hoppe sammen med henne. Og bare ansiktsuttrykket hennes gjorde at dagen i dag  ble enda bedre. Hun så rett og slett himmelfallen ut. Og det er ikke første gang jeg har hoppet sammen med henne, altså, det er bare ikke så ofte. Jeg fikser liksom ikke helt det der med den hoppinga og sprettinga. Og når hun gir meg en såkalt stuss, blir effekten av det ganske annerledes enn det både hun og jeg har tenkt... Men jeg lærer vel etterhvert. Og hun har rett. Trampoline er undervudert. Etter 20 minutter var jeg ganske utslitt. Etter å ha hoppet og landet på rumpe. Landet på knær. Og landet på rygg. Men da hun skulle ha meg til å ta salto sa jeg stopp. Jeg har tenkt til å gå i 17. mai tog i morgen. Uten nakkestøtte.

Men det var egentlig ganske morsomt. Og da vi begge to var slitne, (det er mulig hun bare lot som), lå vi rett ut på ryggen og kikket opp i himmelen. Mens hun fortalte om fotballturneringa hun nettopp har vært på. Og jeg fortalte om alt og ingenting. Og vi bare lå der, ved siden av hverandre, og koste oss. Og det var veldig fint. Så ja, trampoline er undervurdert. Kanskje ikke bare som treningsapparat.

Det er av fulle folk og barn man får høre det

Endelig er sommeren kommet til Tromsø. Og samtidig med sola kommer min lille niese og resten av familien på besøk fra Oslo. Og da er et ekstra hyggelig at vi har sommer å by på. Og vi er så stolte over det, at det er sommer, at man skulle tro at vi hadde laget den selv....

Når sola kommer og det nærmer seg 25 varme i solveggen er det på tide å legge bort boblekåpe og overtrekksbuksene. Og Sorellene. Støvletter derimot nekter jeg å legge bort. De kan komme til nytte i slutten av mai, det kommer sikkert mer snø. Men altså, bort med boblekåpa og på med T-skjorta. Og shortsen. Men jeg stoler ikke helt på sola. Man vet aldri om den fortsatt er der når jeg kommer ut igjen etter å ha funnet en shorts som passer.

Min lille niese snakker rett fra leveren. Bestandig. Og det er fint. Så lenge kommentarene hennes ikke gjelder meg. Jeg liker når hun forteller at puppene til mammaen hennes hopper opp og ned. Og når hun kommer hjem fra biltur med onkel og hun fortaller i detalj hva han sa under turen; Faen i helvete. Jævla kveita. Se å komme deg til svarte faen ut av veien.

Men når hun står ved siden av meg når jeg har kledd på meg joggeklærne - inkludert et kjempefint pannebånd - liker jeg ikke kommentarene hennes lenger. Hun råflirer og forteller meg, mens hun ser meg rett inn i øynene, tante - du ligner på en indianer. Det eneste du mangler er en fjær i det pannebåndet ditt. Og når jeg snur ryggen til henne og går, hører jeg; en indianer med litt stor rumpe i trang tights.

Men det gjør ingenting. Små nieser skal få si alt det de mener. De sier mye som er sant. Og de sier mye som kanskje andre burde ha sagt.