Vent på meg! Jeg har bursdag!

Jeg våknet tidlig i dag. Av et grusomt regnvær. Er det mulig! brølte jeg lenge før jeg orket å åpne øynene. Nå hadde det vært flott vær i de to dagene vi hadde vært her, og så regner det på tvers i dag. Jeg kjener at jeg egenlig ikke orker å løpe. Begynner å tenke ut gode unnskyldinger for ikke å løpe. Men de kom ikke.

Og så herlig vær det er...

På vei til Leknes begynner jeg å fantasere om at løpet var avlyst på grunn av dårlig vær. Og jeg tror litt på det helt til vi ser et svært skilt i veikanten: Kjør forsiktig - løp pågår. Så der forvinner det håpet. OK da, da er det bare å gjøre det beste ut av det.

Startnummer 565 klar for start. Herregud, så våt og kald jeg er.

Den 16. plassen som jeg trodde jeg hadde i lomma forsvant. Det var pinadø kommet mange etteranmeldinger, så vi var 42 på startstreken. Og de der damene som sto å varmet opp på Rådhuset så rimelig spreke ut....Jaja, 42. plass er vel bra det også... Tenkte jeg.

Før startskuddet går er jeg gjennomblaut. Og kald. Så nå er det bare å løpe seg varm. Og allerede etter 200 meter ligger jeg nesten sist. Det hjelper ikke engang at jeg roper; Vent på meg! Jeg har bursdag! Men det erdet ingen som bryr seg om. Absolutt ikke en sjel. Så da er det bare å løpe. Og den første mila går kjempefint. Rett over 1 time. Men så kommer den derre oppoverbakken alle snakket om da vi hentet startnummerne på rådhuset. 1 km oppover. Og da mener jeg rett oppover. Og grusvei. Og det ble ikke bedre da jeg blir tatt igjen av en av de som løp maraton. Og de startet 1 time før oss bare. OK, jeg henger på opp bakken! Og det holder i 40 meter. Men det er ikke ille det.

Mens jeg enda har folk rundt meg. Ca 100 etter start...

Og så må jeg gå litt. Og så må jeg gå litt til. Det er jo egentlig veldig vakkert i Lofoten, men det ser jeg ingenting av. Det pessregner og tåka ligger lavt over landskapet. Og da det var 6 kilomteter igjen går jeg nesten hele tiden. Det vil si, da det ver 3 kilometer igjen slo konkurranseinstinktet inn, og jeg løper nesten hele veien til mål.

Og da jeg omsider kom meg over målstreken var jeg ganske fornøyd. For dette var jævlig. For å si det mildt.

Men jeg får en fantastisk plassering, og tidsmessig  er det heller ikke så ille. Bedre enn i Oslo i september. Så i det store og hele er jeg fornøyd. Og da jeg får et glass rosèvin i hånda er dagen nesten fullkommen!

Og endelig var løpet over. Og endelig fikk jeg et glass vin.

One day in Tuscany

Det er det en bok som heter. Og det er en fin bok. Og her kommer min kortversjon av en av mine dager i Toscana.

Etter 3 uker med ferie, begynner jeg å bli rimelig rastløs, og jeg vil fylle dagene mine med litt flere aktiviteter enn i begynnelsen av ferien. Så dagen i dag har vært sånn;

Klokka sju hoppet jeg i tightsen og T-skjorta og jogget de 550 meterne (kontrollmålt med bil) ned til ridesenteret nedenfor slottet vi bor på. Så fulgte 1 times riding gjennom olivenlunder og vinmarker.
Deretter jogging opp de samme 550 til slottet. Utrolig slitsomt faktisk. Jeg prøvde å ikke tenke på at jeg snart skal løpe halvmaraton. På bursdagen min faktisk.

Så et par timer på solsenga, sammen med Staalesen. Etterfulgt av noen lengder i bassenget. Lunsj. Mer Staalesen og solseng. Frem med kameraet og de nyinnkjøpte linsjene, en 2 timers fototur ventet. Fikk tatt mange flotte bilder. Noe å vise frem på fotokurset til høsten;)  Vel tilbake, mer solseng. Staalesen er byttet ut med Mankell. Og sammen med Mankell nytes et par glass Proseco. Og så begynner det jammen å bli tid for middag. Inn i bilen, en kort kjøretur ned til Gaiole, og middagen er snart bestilt. Og inntatt. Så tilbake til Castello di Tornano. Og det var jammen den dagen.

Det ville nok ha blitt en tynn bok dersom jeg skulle ha skrevet en. Selv om jeg selvfølgelig kan spe på med ord og vendinger om hvor fantastisk fint det er her nede. Om hvor mye god mat jeg spiser og litt om all den gode vinen. Og om hygglige mennesker jeg treffer. Om koselige landsbyer. Om hvor vakre solsikkene er. Ja, kanskje jeg skal gjøre det? Skrive en bok om en dag i Toscana. Selv om jeg vet at det har vært gjort før.

Jeg var forresten på omvisning på Castello di Brolio etter jeg hadde vært på fototur. Kan anbefales;)

Og nå skal jeg begynne å studere litt igjen

Og det gleder jeg med til. Kost og ernæring, 30 studiepoeng. Perfekt å drive med  i tillegg til full jobb. Håper jeg. Så nå får jeg legge bort krimbøkene for en stund, og heller lese ernæringsteori. Det kan vel bli spennende nok det. Og så fint å ha  noe å lese på når jeg skal ligge ved bassengkanten i Chianti. Da skal jeg ha ernæringsboka i den ene hånda og vinglasset i det andre. Og jeg ser for meg at det er en Chianti Classico i det glasset. Og sannsynligvis er det den vinen som produseres der vi skal bo.

Jeg gleder meg til de late dagene i ferien. Da jeg skal gjøre ingenting. Bortsett fra å trene og lese. Og være sammen med familien. Og jeg skal være flink til å slappe av-. Prøve å nyte de herlige fridagene. Prøve å nyte dagen i dag.

TIL slo ikke Rosenborg...

men jeg drikker vin allikevel. 

Tenker at jeg ikke trenger en eneste god grunn til å drikke vin. Bare den er god, Vinen altså. Og det jeg har i glasset er godt;

Barolo, Cascina Ballarin, Tre Ciabot 2003.

En god opplevelse - La Fabbrica di San Martino

At jeg liker god mat og god vin er ikke til å stikke under en stol. Jeg har spist og drukket meg gjennom et utall menyer på et stort antall restauranter over hele Toscana. Men den aller beste matopplevelsen hadde vi på La Fabbrica di San Martino utenfor Lucca forrige sommer. Vi ferierte i en leilighet i det gamle gårdshuset på La Fabbrica.  En av kveldene spiste vi middag hjemme hos vertskapet. Og da snakker vi om å sitte i et digert kjøkken hvor ilstedet var det sentrale midtpunkt. Villa Tronci er forøvrig en av de gamle erverdige villaene i Lucca.

Så vi satt der, 7 sulte og spente nordmenn og lurte på hva vi skulle bli servert denne kvelden. Vertskapet skuffet ikke;) Vi spiste oss gjennom et fantastisk måltid. Crostini med gåsepostei, spagetti i fire forskjellige smaker og fasonger og Panzanella alla Toscana gikk ned på høykant. Vinen, både rød og hvit, selvfølgelig egenprodusert. Hvite bønner, krydderurter, egenprodusert olivenolje, og oliven fra egen avling. Ja, hva spiste vi mer? Til hovedrett, deilig skinkestek og mange forskjellige salater. Og til dessert - tiramisu.

Det var ikke bare maten som gjorde kvelden til en opplevelse utenom det vanlige. Men alle historiene som vertskapet kunne fortelle om Villa Tronci, om livet på den toscanske landsbygda i dag og i eldre dager. Og den varmen og omtanken de viste. Vi storkoste oss. Og hit skal vi tilbake. For å spise og drikke. Og for å fortsette samtalen med Giovanna og mannen hennes.

Om å bli invitert på vin

I dag fikk jeg en kjempetrivelig mail fra hun vi bodde hos i fjor sommer. Hun inviterer meg og familien på besøk for et glass vin. Hun vet at vi skal bo i nærheten, og at det er fort gjort for oss å kjøre innom. Og det er en av de flotte tingene med å feriere i Toscana, man blir lett kjent med folk, og mange blir faktisk gode venner.
Regner med at vinen inntas ved bassenget.





Og gjett om jeg gleder meg.

Vinranker, slott og vinsmaking

Vinranker så langt øyet rekker! Dette bildet er tatt rett utenfor Gaiole in Chianti.

I Chianti ligger vingårdene og vinslottene på rekke og rad, og mange tilbyr vinsmaking. Kan anbefales.

Er du i området bør dere stikke innom Castello di Brolio. Vinen som produseres her selges forøvrig på vinmonopolet.

For mer info: http://www.ricasoli.it/