Pølser med brøl...

Gilde sine nye pølser; Kollenpølser. Pølser med brøl. Fantastisk;) For meg som er glad i ord og ordspill, er jo denne helt super.

Nesten synd at jeg ikke liker pølser!

3 uker med mindre kaffe ble til..... (iallefall nesten)

....de fancy, nye skistavene;)

Et av mine nyttårsforsett (som jeg har sagt høyt) er at jeg skal begrense Cappuccino-kjøpene mine.
Så de tre første ukene har jeg bare kjøpt 1 kopp i uka, og enkel matematikk forteller meg at jeg har spart rett i overkant av 500,- kr på det. Og da har jeg ikke regnet med at jeg av og til pleier å kjøpe 2 om dagen.

Og 500 kr er jo faktisk innmari mye penger! Så da ble jo de skistavene gratis. Eller?

Fallskjermhopping og King-swinging

I går ble jeg klar over at jeg har venninner som driver med slike vågale og tøffe aktiviteter. Og de fikk vite at jeg f.eks har syklet Trondheim-Oslo. Med unntak av en strekning med tog... en ganske lang sådan.

Hvordan i all verden har det seg at vi ikke har oppdatert hverandre på slike tøffe ting tidligere? En ting kan være at vi bare har kjent hverandre i 5-6 år, og disse aktivitetene foregikk den gangen vi var unge og spreke. På kafè i går konkluderte vi med at dersom vi hadde vært menn, hadde dette vært ting vi hadde lagt ut om den første gangen vi traff hverandre. Høylydt! Og vi hadde kanskje syklet enda raskere og lengre enn sannheten er. Og strikken i King-swing hadde kanskje vært veldig slitt og lite til å stole på. Muligens litt i slakkeste laget også. , Fallskjermen åpnet seg kanskje 10 meter over bakken, om i det hele tatt.

Men kanskje det var akkurat det den gjorde, åpnet seg 10 meter over bakken, for min venninne knakk foten da hun landet. Og allikel hoppet hun igjen. Jeg blir imponert. Jeg tør aldri i verden å hoppe i fallskjerm. Aldri. Og å sitte under ei bru i Australia, i "stapp mørke", med ei line rundt livet for så å slenge seg utfor og pendle over til andre siden. Never! Jeg visste ikke at jeg kjente sånne tøffinger;)

Vi prater og prater. Og flirer. Og vi spiser. Plutselig har vi kommet opp med en strålende forretningsidè, og vi  drømmer om hva vi skal bruke overskuddet til. Det kan imidlertid hende at vi om en dag eller to innser at det er noen ørsmå hull i planen.

Vi snakker om hvor dyrt det er å bo alene, og vi skryter av barn og ektemenn. Vi oppdateres på gode kleskjøp og bra utesteder i Bergen. Og innen kvelden er omme har jeg fått meg enda en personlig trener. I svømming. For jeg har jo som noen av dere vet blitt utfordret til å delta på Triathlon. Utfordringen blir dette med å svømme, for jeg kan ikke crawle. Men nå kan jeg det snart. Jeg er allerede blitt mye bedre, jeg har sett på en svømmefilm på YouTube.

Og vi snakket om nyttårsforsetter. Mitt forsett om å bare gjøre èn ting om gangen  skar seg allerede 2. juledag. Nå f.eks, samtidig mens jeg skriver dette, ser jeg på TV, blar i KK og spiser Activia yoghurt. Jada.

Northug vant og jeg måtte gjennom to strafferunder...

Northug var helt suveren under dagens etappe av Tour de Ski, og på grunn av han, iallefall indirekte, havnet jeg i to strafferunder. I bil, rundt på byggefeltet der jeg bor.

Jeg har løpt Mørketidsløpet i dag, det kommer jeg tilbake til senere. Fordi jeg valgte å se at Northug vant, fikk jeg det litt travelt da jeg skulle hente startnummeret, noe som endte i at jeg heiv meg i bilen i bare ullongsen! Det oppdaget jeg da jeg hadde kjørt et stykke. Så da var det bare å kjøre tilbake - strafferunde 1. Jeg heiv på meg overtrekksbuksa og kjørte av gårde for andre gang. Litt i Petter Solberg-stil. Og så kom jeg på det - astmamedisinen lå i skapet på badet. Strafferunde 2. Da jeg kjører hjemmefra for tredje gang hadde jeg endelig med meg alt. Bortsett fra refleksvesten.

Selve løpet gikk ikke helt som jeg hadde tenkt. Jeg glemte å starte pulsklokka. Og på IPoden var det bare elendig musikk. Jeg tror det var nyttårskonserten jeg hadde på den. Har dere prøvd å løpe etter sånn musikk noen gang? Det er ikke å anbefale. Og så glemte jeg å ta den astmamedisinen, den lå igjen i bilen.... Og det gikk som det måtte gå. Klarte ikke å puste og jeg måtte kaste opp i en grøft... Jammen er det artig å løpe. Men jeg kom til mål. Tiden vet jeg ikke, men om det ble rekord er vel heller tvilsomt.

Uansett, jeg er fornøyd med dagen;)

Og mens jeg slett meg gjennom løypa i kulda og i mørket, drømte jeg om Toscana. Og sommer. Og sol.

Om å skulle gjøre bare èn ting om gangen

Det er komplett umulig. I jula bestemte jeg meg for å begynne å gjøre kun en ting om gangen, slik at dagene mine på en måte skal bli litt roligere. Men det er ikke enkelt altså, fordi jeg rekker jo ikke det jeg skal. Dagene mine er på en måte lagt opp slik at jeg skal gjøre minst tre ting samtidig for å rekke over alt.

I dag har jeg jobbet hjemme, og det begynte fint. Jeg tok det med ro, spiste frokost, drakk kaffe og leste avisa. Og så begynte maset. Vi er i full gang med en stor internasjonal konferanse og nå er det kun 18 dager til det braker løs. Så det ringer i ett, og jeg tør nesten ikke trykke på Send og Motta knappen for dag drukner jeg i mailer. Men altså, det jeg skulle fortelle om var da jeg bare skulle gjøre en ting, nemlig å  se på skiskyter-stafetten i dag ettermiddag.

Jeg lå i sofaen med TVen på. I fanget hadde jeg PCen slik at jeg kunne svare på mailer underveis. De norske gikk jo tross alt en del strafferunder, så det var tid til litt jobbing underveis. Og på en armlengdes avstand hadde jeg rødvinsglasset og Macen. Macen var på slik at jeg kunne følge med på alle påmeldingene som kom. Og jeg kunne bekrefte de med en hånd, mens jeg besvarte mailer med den andre. Vinglasset trenger jeg ikke å si noe om. Og så rett før Bjørndalen skulle overta pinnen, måtte jeg pinadø lage middag. Og da ble Macen med inn på kjøkkenet slik at jeg kunne røre i gryta samtidig som jeg fortsatte å bekrefte påmeldinger. Middagen spiste jeg med PCen i fanget, mens jeg så at Bjørndalen gikk Norge inn til en tredjeplass.

Så jeg har egentlig ikke blitt så veldig mye flinkere til bare å gjøre en ting....

Treningsløftet...

Det er mange som har meldt seg inn i en gruppe på Facebook som heter Treningsløftet. Det har jeg også gjort, jeg må innrømme det. Og ved å melde oss inn der lover vi oss selv, og alle andre på Facebook som gidder å følge med, at vi skal trene minst 2 ganger i uka.

Jeg vet for min egen del at dette virker. Fordi jeg får startnummer på meg med èn gang. I samme slengen som jeg avla dette treningsløftet skrev jeg i statuslinja at jeg skal fortsette i samme stil som i 2010, nemlig å trene 3-5 ganger pr uke. Det var det jammen noen som fikk med seg;) Og jeg regner med at jeg kommer til å bli påminnet det der hver gang jeg ser henne. Jeg kommer sannsynligvis ikke unna den der, Ragni, gjør jeg vel?

det er tydeligvis mange andre som også har lagt opp til å trene mye i år. I allefall var det stinn brakke på SATS i går da jeg var innom der etter joggeturen. Det er jo nå, den første uka etter nyttår at alle skal trene, minst 6 ganger i uka. Heldigvis (eller synd - for de det gjelder) slutter de fleste innen utgangen av februar, så da er det plass til oss som trener regelmessig igjen.

Og mens jeg planlegger den neste treningsøkta - det blir en tur i lysløypa etter håndballkampen i kveld, drømmer jeg meg som vanlig bort til Toscana. Gjør du også det? Stikk innom www.toscanareiser.no og drøm sammen med meg.

Jeg ønsker alle et fantastisk flott år!

2010 er over, og det som skjedde da, kan vi ikke gjøre så mye med. En ting er iallefall sikkert, jeg skal ikke se meg tilbake. Jeg vil derimot bruke all min energi på å se fremover. For ved å se fremover, drømme og legge planer, vil det kommende året bli mye av det jeg ønsker. 

Jeg tenker at det er en del ting jeg vil prøve å gjøre annerledes. En del ting skal jeg rett og slett slutte å gjøre, og da håper jeg å frigjøre nok tid til å gjøre ting jeg har lyst til.

Og de tingene jeg vil gjøre mer av, eventuelt begynne med er følgende;
trene, være mer sosial, gå på male og/eller tegnekurs, begynne med privatundervisning i italiensk, drikke mer Prosecco, delta på løp andre steder i landet/utlandet slik at dette kan kombineres med spennende reiser, ligge mer på sofaen, gå mer på kafè, bli en bedre fotograf, klekke ut flere jobb-prosjekter, og ikke minst sette dem ut i livet, lese mer, være en enda bedre mamma, arbeide mer med Løp for Livet, skrive mer, være mer tilstede i nuet, og som noen sa en gang; bli et større menneske...

Ja, det er jammen mange ting jeg vil gjøre mer av, og da må jeg jo som jeg allerede har skjønt, kutte ned på noe. Og her kommer lista over hva som jeg lett kan gjøre mindre av, ting som jeg bør gjøre mindre av og også det jeg ønsker å gjøre mindre av, men som kanskje ikke lar seg gjøre...;

Jobbe fra 8.00 - 16.00 fire dager i uka (lite forenlig med at jeg ønsker å klekke ut flere jobb-prosjekter...), se på færre kjedelige og dårlige programmer, lese litt færre blader om hvordan komme i form (bruker heller den tiden på faktisk å trene), spise mindre sjokolade og drikke mindre Zero (slik at det blir plass til mer Prosecco)

Hjelp! Jeg må kutte ned på mer, for å få tid til det jeg ønsker meg. Men hvordan i all verden skal jeg klare det?

Uansett, jeg lover meg selv at 2011 skal bli et år hvor jeg bestemmer det meste selv. Jeg vil bestemme at det skal bli et flott år, på alle måter.