Berlin på kryss og tvers!

Jeg klarte det.Jeg fullførte Berlin Marathon i dag;) Gjett om jeg er fornøyd med meg selv? Jepp! Det er egentlig ganske smart å være med på slike by-maraton. Man får jo sett store deler av byen på den måten. Sannsynligvis mye mer enn om du bare er på bytur. Gjett om jeg har registrert hvor de interessante butikkene ligger. Selv om jeg nok også har opparbeidet meg ganske stor komptanse på hvordan trikkeskinner er plassert mellom brostein og asfalt og grus. Og jeg har sett meg lei på skotuppene mine. Og på hælkappene til de som løper foran meg.


Fy fader så sliten jeg var underveis. Da jeg hadde løpt 15 kilometer og ble forbiløpt av den eldste dame i feltet, 86 årige Maria fra Sveits, skjønte jeg ikke hvorfor jeg var der. Selv om denne Maria sikkert lever på Weiss-beer og  alpelam, og løper intervall i de bratteste hengene i utforbakken i Verbier. Og når Asterix og Obelix og en SebaMed-såpe løper forbi meg på yttern begynner jeg virkelig å lure.

Og det regner på tvers. Det har det gjort siden jeg tok U-Bahnen opp til start.

Men så skjønner dere, ved 25 km skjer det noe rart. Kroppen min er plutselig sprek igjen! Og jeg løper og løper pg løper. Og jeg tar jeg gamlemor, Såpa og Obelix. Og en brannmann med røykdykkerdress, hjelm og pressluftapparat. Type Dräger, så vidt jeg kunne se i den raske farta jeg hadde forbi. Og jeg fryder meg. Dette er artig! Jeg må løpe maraton igjen. Snart.

Jeg tenker ikke det når det er 8 km igjen. Da tenker jeg mest på hvordan jeg skal sette den ene foten foran den andre. Og da det er 5 km igjen hiver jeg innpå en energi-bar. Type restitusjons-bar. Egentlig veldig lurt. For når jeg kommer til mål er jeg ferdig restituert.;) (Ikke sikker på at PT-Hilde er enig med meg i det)Så der sparer jeg mye tid - og kan gå rett på bar.

Og som en liten bonus; raskere tid enn i New York. Ny personlig rekord. Det er ikke dårlig!

Rimelig høy konsentrajon av Asics og Energibar

Hvor? På toget fra flyplassen og inn til sentrum av Berlin. Stappfulle vogner, og 90% av de som var med sto gomlende på energibarer, iført et eller annet joggeskomerke. For det meste Asics. Er det mulig, tenkte jeg. Mens jeg prøvde å lirke min egen medbragte SMIL tilbake i veska. Det var mildt sagt forbløffende. Jeg tror alle som landet i Berlin i går skal løpe maraton her i morgen. Og alle pratet om når de skulle legge seg på lørdag, hvor tidlig måtte de stå opp på søndag, og hvor sent kunne de spise pasta på løradag kveld. For noe annet enn pasta skjønte jeg fort er helt usannsynlig. Og utilgivelig. Og jeg som hadde gledet meg til et skikkelig indisk måltid. Noe med skikkelig svung over. Noe med virkelig sterkt krydder. Ikke bare noe slapp pasta, som ligger blek og livløs på tallerkenen.

Etterhvert som vi nærmet oss sentrum, ble konsentrasjonen av asics og energibarer utspedd med stilett, korte skjørt og grønne flasker. Og mine høyhelede støvletter så plutselig ikke så malplasserte ut allikvel.

Etterhvert ble faktisk de som som drakk av de grønne flaskene i flertall. Og dersom noen nå begynner å kritisere oss nordmenn for dårlige drikkevaner skal jeg be dem sette seg på et tog i Berlin en fredag kveld. Så kan de se hvordan ungdommen drikker. Med begge hender. Jeg ble nesten fasinert. Og husket hvordan man selv var som ung. Det var artig å kikke på dem. Helt til en av dem ville åpne bagen min for å kaste opp i den.

Da var det godt jeg skulle av.

På vei til Berlin

Endelig på vei til Berlin. Nå får det briste eller bære. Maraton på søndag. Gleder meg til kl. 15.00 for da er jeg sannsynligsvis i mål....

Det er mulig at treningsgrunnlaget er en smule tynt...men det er mye man klarer å gjennomføre på rein stahet. Og den har jeg;)

Trening, trening og atter trening

Det forplikter litt å ha lovt seg selv å løpe Berlin Marathon.i september. Og så var det det med den derre Triathlonen....men den fortrenger jeg litt akkurat nå.

Så jeg jogger og trener intervall 3-5 ganger pr uke. I går ble det imidlertid litt feil med logostikken og jeg endte opp med 2 treningsøkter på samme dag. Egentlig ble det tre, for jeg var på ICA og gjorde storhandel  mellom øktene. Så jeg endte opp med 1 time intervall på tredemølla, (så ICA) og deretter en joggeøkt ute med PT-Hilde. Hun har et opplegg for nybegynnere på jogging og da hun spurte om jeg heiv meg med, gjorde jeg jo det....Trodde du noe annet?

Men jeg lurer nå litt på om det var en time for nybegynnere. For makan til fart et par av damene satte opp! Og vi løp og løp og løp. Oppover og oppover. Og på toppen - INTERVALL! Hva gir du meg. To intervalløkter på samme dag. Ja, får jeg ikke fart i kroppen nå så vet jeg ikke. Jeg har meldt meg på mila i Midnightsun Maraton, og jeg løper for personlig rekord der;)

Og trener man til Marathon så må man pinadø trene ute om vinteren også...

Mer om disse 30 000 menneskene med tights

Da har jeg sammen med 9 herlige mennesker gjennomført Holmenkollstafetten. Og alle hadde tights. Og det hadde de andre 30 000 også. 30 000 mennesker med tighs til en pris av 500,- i snitt; det blir 15 millioner kroner. Og 30 000 mennesker med joggesko til en snittpris på kr 1500,-, det blir 45 millioner kr. Og gensere til en snittpris på kr 400,- som blir 12 millioner kr. Fy fader, det er noen kroner det, 72 millioner.
72 000 000,-!!!

Og så kommer det pulsklokker og annet stæsj... Og jakker og svettebånd og sports-BHer. Jada. Noen har tjent noen kroner på oss.

Og hva har jeg tjent på dette? Ikke fordi at jeg må tjene noe på alt jeg gjør. Jo, jeg har hatt en suveren dag. Flott vær, herlige løpekamerater og to vel gjennomførte etapper.

Og vi melder oss på til neste år også, det er helt sikkert.

Men før det skal jeg løpe flere løp. Halvmaraton i Tromsø i juni, maraton i Berlin i september. Og mye trening i forkant av dette. Og den treninga gjennomføres i stor grad i Toscana. Der skal jeg løpe på muren rundt Lucca og gjennom olivenlunder og vinranker i Chianti. Jeg gleder meg.

First she takes Manhattan then she takes Berlin

Dette sto å lese i påskenummeret av Tara. Høres bra ut ikke sant? Det synes i utgangspunktet jeg også. Det er bare det at dette handlet om meg. Jeg løp New York Marathon 1. november i fjor. Etter å ha fullført, i grei stil, var jeg nok relativ høy og proklamerte umiddelbart at jeg skal løpe igjen. I Berlin. Og det kjentes veldig greit ut å si det da. Det er bare det at det ikke er ofte at det jeg sier kommer på trykk. Og står det på trykk er det sant. Er det ikke?  Og 26. september 2010 var langt unna. Men det er det ikke lenger. Det er bare 5 korte måneder det. Omtrent 20 uker. Og jeg kjenner at det begynner å haste med å komme i form. Nå løper jeg bare korte turer på ca 5 km. 4 ganger i uka. Men herregud, det er jo bare å feie gjennom den sløyfa 8 ganger så er jeg i mål.

Dere som bor i Tromsø skjønner hvor løypa går;
Jeg løper fra postterminalen på Langnes, langs gangstien og opp Holtbakken. Og den bakken er bratt og lang. Veldig bratt. Og veldig lang.1 km faktisk - den er kontrollmålt. Så tilbake mot Åsgård, bortover Fiolveien og så ned til postterminalen igjen.

Flott liten løype egentlig. Bortsett fra den derre Holtbakken.


Men OK, jeg gjør det jeg kan for å komme i form. Og jeg vet at jeg klarer det. Jeg har bare en jobb å gjøre. En stor jobb.

Lurer forresten på hvordan det hadde vært å trent i Toscana nå? Mellom Pisa og Lucca er det ganske nøyaktig 42 km. Akkurat en maraton. Og i sommer skal jeg fly til Pisa. Og bo på et fantastisk flott sted i Lucca. I stedet for å leie bil kan jeg løpe fra flyplassen og til villaen hvor vi skal bo. Flott trening. Og så får noen komme etter med bagasjen.

Og når jeg først er inne på dette med ferie og bosted, sjekk ut denne: Villa Borbone 

Gleder meg til en uke her. Og her er det optimale forhold for intervalltrening - i skikkelige oppoverbakker.