Hvor? På toget fra flyplassen og inn til sentrum av Berlin. Stappfulle vogner, og 90% av de som var med sto gomlende på energibarer, iført et eller annet joggeskomerke. For det meste Asics. Er det mulig, tenkte jeg. Mens jeg prøvde å lirke min egen medbragte SMIL tilbake i veska. Det var mildt sagt forbløffende. Jeg tror alle som landet i Berlin i går skal løpe maraton her i morgen. Og alle pratet om når de skulle legge seg på lørdag, hvor tidlig måtte de stå opp på søndag, og hvor sent kunne de spise pasta på løradag kveld. For noe annet enn pasta skjønte jeg fort er helt usannsynlig. Og utilgivelig. Og jeg som hadde gledet meg til et skikkelig indisk måltid. Noe med skikkelig svung over. Noe med virkelig sterkt krydder. Ikke bare noe slapp pasta, som ligger blek og livløs på tallerkenen.
Etterhvert som vi nærmet oss sentrum, ble konsentrasjonen av asics og energibarer utspedd med stilett, korte skjørt og grønne flasker. Og mine høyhelede støvletter så plutselig ikke så malplasserte ut allikvel.
Etterhvert ble faktisk de som som drakk av de grønne flaskene i flertall. Og dersom noen nå begynner å kritisere oss nordmenn for dårlige drikkevaner skal jeg be dem sette seg på et tog i Berlin en fredag kveld. Så kan de se hvordan ungdommen drikker. Med begge hender. Jeg ble nesten fasinert. Og husket hvordan man selv var som ung. Det var artig å kikke på dem. Helt til en av dem ville åpne bagen min for å kaste opp i den.
Da var det godt jeg skulle av.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar