Siste treningsøkt før Berlin maraton!

Da er siste treningsøkt før Berlin maraton gjennomført. Og det som ikke er gjort til nå forblir ugjort. Men jeg har lagt ned mange timer med trening. Mange turer ute i realt drittvær. Og mange turer i deilig vær. En jeg kjenner liker ikke å trene om morgenen, ikke når det regner. Ikke når det blåser. Og ikke når det er glatt. Og når han da bor i Tromsø, blir treningsmulighetene relativt begrenset.

Slik tenkte jeg også. Før. Men man skjønner jo fort at dersom man bor i Tromsø, og man har lyst til å trene ute mer en et par ganger i måneden, må man trene når det regner på tvers. Når det snør digre kjærringer. Gjerne i september. Eller i mai for den delen. Og når du nesten blåser på havet. For ikke å snakke om når du går på ræv på blindhålka.

Men tilbake til dette med å være forberedt. Jeg er så forberedt som jeg kan være. Jeg har ikke vært helt i slag i høst, og treninga er blitt deretter. Og det lengste jeg har løpt etter New York Marathon i november i fjor, er det derre halvmaratonet jeg var med på i Lofoten i august. Og da skulle jeg ikke klart å ha løpt en meter til... Men det ordner seg sikkert.

Jeg har stilt opp på ting med adskillig mindre treningsgrunnlagt før. Foreksempel Birkerbeinern. Da stilte jeg og ei venninne til start uten å ha hatt ski på beina de siste 2 åra. Det gikk fint. Noe merke ble det riktignok ikke - men det er vel ikke så viktig? Vel - veldig viktig...egentlig.

Og jeg har hivd meg med på Trondheim-Oslo. På off-road sykkel. Det var en interessant opplevelse for å si det mildt. Uten trening. Uten støtteapparat. Uten å ha skjønt et skvatt av hva jeg hadde innlatt meg på. Det ble en fin togtur hjem fra Dombås;) Og med en erkjennelse av at dette gjør du ikke uten trening. Men jeg skal gjøre det igjen. Stille opp. Og da skal jeg ha trent skikkelig. For det der skal jeg gjennomføre.

Og nå håper jeg på 13 grader og overskyet vær i Berlin. Det aller beste løperværet!

Gleder meg.