Sportsidiot og bare 157 dager igjen!!!

Gjett om jeg gleder meg? Veldig! Ski-VM i Kollen 2011.

Jeg er den første til å innrømme det. Jeg er sportsidiot. Jeg er sånn at jeg må planlegge vinteren etter hvilke skirenn som går på TV. Kan vi reise bort den helga? Vet ikke - må sjekke hvor og når det er lagrenn og/eller skiskyting. Og på en måte er det ganske ille. Men på den andre siden - jeg gjør iallefall ikke noe galt. Og alle jeg kjenner vet hvor jeg er. Hjemme foran skjermen.

Men jeg blir litt lat av det. TV-sendingene begynner som regel kl 10.00 og da rekker jeg såvidt en kort skistur utenfor døra før jeg sitter klar i sofaen. I joggedress (ja - dessverre), og med norske flagg i hånda. Og så har jeg vin og festkarameller, en uslåelig kombinasjon, i en armlengdes avstand. Det går nesten ikke an å ha det bedre. Iallefall ikke når vi vinner. Og det gjør vi jo nesten hver gang.

Legg forøvrig merke til at jeg sier "vi". Det er "vi" som vinner. Iallefall når det er snakk om skiidrett. Snakker jeg om fotball eller ishockey er det som regel "de". For de vinner jo ikke. Iallefall ikke hver gang. Selv om det faktisk går ganske bra der også om dagen. OK - kanskje kommer "vi" til fotball-EM?

Og når det ble ble avgjort at Tromsø ikke fikk OL begynte jeg å grine. Jeg satt på kontoret og strigrein. Og kollegene mine skjønte jo ingenting. Og da de endelig fattet greia, holdt de på å le seg ihjel. Fordi at jeg grein av en slik filleting. Men det var jo ikke en filleting! Så langt i fra. Men akkurat det skal jeg ikke gå inn på her. For da blir det et grusomt langt innlegg...

Men tilbake til de 157 dagene. VM i Kollen. Jeg skal dit. Billetter er bestilt. Husrom er ordnet. Det vil si - de som eier huset vet ikke at vi kommer. Men Ingunn - det gjør vi altså. Enten dere er hjemme eller ikke.