På fotballkamp i Siena

Det har jeg vært. Alene. Eller sammen med 15 000 entusiastiske italienere. Jeg kjøpte billett, og på den ble navnet mitt trykket på. Flotte saker, egentlig. Den er mitt virkelige bevis på at jeg har vært på fotballkamp.

Jeg satt sammen med Siena sine tilhengere. Og jeg lærte meg mange nye italienske ord. Og de ordene var ikke på læreplanen på italienskkurset jeg gikk på. Du kan skifte jobb og bolig, du kan skifte ektefelle og religion. Men å skifte lag - det kan du ALDRI. Så noe lærte jeg.

Siena møtte forøvrig erkefienden Fiorentina. Hva sluttresultatet ble er jeg ikke sikker på. Jeg måtte løpe etter første omgang. Jeg var redd for at butikkene skulle stenge.

Nå drømmer jeg meg i alle fall bort...

når jeg kikker ut at vinduet på kontoret mitt i Tromsø, blir jeg direkte deprimert...Det snør, og det snør og det snør. Og når det ikke snør så regner det på tvers. I hagen ligger det nesten en halvmeter med snø... Jada.

Og da er det vel lov å drømme seg bort. Til Toscana, selvfølgelig. Og jeg drømmer om livet i Siena. Der jeg kan slentre rundt i brosteinsbelagte gater. Der jeg kan ha på med sandaler og kjole. Uten å fryse hjel. Der jeg kan sette meg ned på en liten fortausrestaurant og nyte et glass kald hvitvin. Fy søren! Jeg er virkelig på feil sted....

Mitt Toscana

Toscana er et fantastisk sted, og jeg reiser dit flere ganger i året, både privat og i jobb.

Jeg har kjørt på kryss og tvers i Toscana, og er etterhvert blitt ganske godt kjent.

Mine desiderte favorittbyer er Siena, Lucca og Massa Marittima.

Dette bildet er tatt fra klokketårnet i den gamle bydelen i Massa Marittima