Det har jeg vært. Alene. Eller sammen med 15 000 entusiastiske italienere. Jeg kjøpte billett, og på den ble navnet mitt trykket på. Flotte saker, egentlig. Den er mitt virkelige bevis på at jeg har vært på fotballkamp.
Jeg satt sammen med Siena sine tilhengere. Og jeg lærte meg mange nye italienske ord. Og de ordene var ikke på læreplanen på italienskkurset jeg gikk på. Du kan skifte jobb og bolig, du kan skifte ektefelle og religion. Men å skifte lag - det kan du ALDRI. Så noe lærte jeg.
Siena møtte forøvrig erkefienden Fiorentina. Hva sluttresultatet ble er jeg ikke sikker på. Jeg måtte løpe etter første omgang. Jeg var redd for at butikkene skulle stenge.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Kult at norske damer går på fotballkamp i Italia. Men ikke så kult at de stikker av i pausen for å shoppe. Jeg liker ikke å bli stemplet som en dame som gjør ting halvveis, så jeg synes du også burde fullført kampen, selv om kanskje Siena tapte. I Italia er det forresten vanskelig å skifte religion. Der er du katolikk, dermed BASTA. Har du forresten noen gode kirketips i toscana? Noen kirker jeg bare må ha tent et lys i? Mannen min synes det er fjollete, men jeg liker å tenne lys og så sette meg å filosofere noen minutter før livet raser videre. Kul blog du har, forresten.
SvarSlett