mandag 3. mai 2010

I fotsporene til Grete Waitz

Jepp, der har jeg løpt. Eller kanskje jeg skal si, der har jeg jogget, eller der har jeg gått. Jeg gjennomførte New York Marathon 1. november i fjor, og jeg var mektig stolt over meg selv da jeg kom i mål. Ikke i samme stil som Grete Waitz gjorde i sin tid. Men allikevel. Det var en fantastisk opplevelse, til fots gjennom mange av New Yorks bydeler. Og alle tilskuerne. Og jeg innbiller meg at de var der for å se på meg. 
42 km i New Yorks gater. Det er det samme som 10 runder på bymuren rundt Lucca.


Og nå er jeg godt i gang med treninga til maraton i Berlin i september. Og mye den treninga skal foregå i Toscana i sommer. Gjett om jeg gleder meg til det. Å løpe i varmen. Gjennom olivenlunder og vinmarker. Det blir i grunnen noe annet enn å løpe i snøføyka i Tromsø.

4 kommentarer:

  1. For det første: Å spille 0-0 mot B-laget til RBK er vel ingen stor kunst. Og så er det litt sleipt å invitere gjester på kunstig underlag. RBK er vant til saftig grønt naturgress.
    For det andre: Det ER en stor kunst å løpe NY Marathon. Og det er jo fantastisk at du skal fortsette å løpe, enten det er i Toscana eller på litt mer snørike steder i mai. Stå på, de sier at folk blir kloke av å løpe!

    SvarSlett
  2. Glemte forresten å si at det finnes bedre viner enn det der. Prøve en Domaine de Janasse fra Rhone-dalen. Den koster bare 114 kroner og smaker himmelsk. Passer suverent når du skal se Tromsø tape neste seriekamp på TV. Når skal forresten Rush legges inn på gamlehjem?

    SvarSlett
  3. Takk for vin-tips. Jeg tar det med meg selv om den ikke er italiensk;)

    Skjønner at den vil passe fint under neste TIL-kamp. Kanskje under den kampen da TIL gruser ditt lag. Hva nå det måtte være.

    SvarSlett
  4. Laget mitt er klubben i mitt hjerte, og sånt tøyser man ikke med. Ikke du heller. Spiller TIL på grus?

    SvarSlett