414 trapper til topps

Jeg våkner, og mer aner enn ser at jeg våkner et annet sted enn hjemme. Og så slår det innover meg med full tyngde. Jeg er  i Firenze. Og jeg innser at jeg ikke har ett minutt å miste. Frokosten inntar jeg på Sun Kafê, før jeg setter nesa mot Cathedral Santa Maria dei  Fiori. Selv om jeg ikke har med joggesko, har jeg tenkt å løpe alle trappene opp til toppen i klokketårnet. 414 trinn rett til værs. Helt inn i himmelen.

Noen som har prøvd å løpe 414 trinn? Oppover?  Jeg har prøvd. Og jeg gjør det ikke igjen. Og jeg vedder ukelønna mi på at den amerikaneren bak meg i trappene, heller ikke vil det.

Vel opp glemmer jeg tung pust, svettedråper på panna og klam T-skjorte...Utsikten er formidabel. Og jeg tar ca 140 bilder i alle himmelretninger, før jeg begynner på den lange ferden ned igjen.

Det er meldt dårlig vær. Og nå er det begynt å regne. Men det gjør ingenting, kjenner jeg. Av prinsipp lar jeg aldri ldårlig vær ødelegge ferien min. Så jeg stikker innom nærmeste kafê og bestiller en Prosecco. Men det fortsetter p regne, så det blir enda en Prosecco. Og en til. Og så oppdager jeg at de har  Canaletto på menyen. Og det er min favoritt. Champagne med mosede bringebær i. Deilig.

Firenze i regnvær er magisk. Lydene og luktene forsterkes, og jeg kan speile meg i brosteinene på Piazza della Repubblica. Selv om det regner, på tvers, så hersker det en rolig stemning i gatene. Folk haster ikke avgårde slik vi har for vane hjemme. Folk her lar seg ikke stresse, tempoet endres ikke. Og jeg liker det.

Og siden det regner, noesåheltforjævlig, blir det butikker resten av dagen. Og det er sååå mye fint i disse butikkene. Prada, Gucci. Ferragamo....Verdens beste sted å være når det regner. Rein lykke!

Dressjakke = Stressjakke

Det mener min datter. Så fort jeg tar på meg dressjakke sier hun at nå blir det stress, mas og action i huset. For da skal mamma på et viktig møte. Eller hun skal ta i mot noen utenlandske gjester på et av hotellene i byen eller på flyplassen. Og da får hun det alltid travelt med å komme seg ut av huset i rett tid.

Eller så er det 17. mai. Og da er det iallefall stress. Da skal alle først i dusjen og alle skal stryke skjortene sine først. Og alle skal spise frokost samtidig. Det siste er forøvrig veldig hyggelig.

Men for henne er altså dressjakke synonymt med stress, og derfor kaller hun dressjakke for stressjakke.

Og det har jeg tenkt til å ta til etterretning. Så denne 17. mai skal jeg ha på meg bunaden. Dersom den passer. Og dersom jeg finner bunadsølvet. Vet at jeg la det på en smart plass for 2 år siden. Husker bare ikke hvor den smarte plassen er. Og hvorfor er det slik at man alltid finner det man leter etter der man leter sist.....