For en fantastisk sommerdag

I og med at jeg bor i Tromsø er jeg ikke akkurat bortskjemt med så mange deilige, varme sommerdager. Men i dag folkens, i dag er det sommer igjen. Og det var det i grunnen i går også. Jeg kan nesten ikke tro det når jeg kan sitte på en kritthvit strand i havgapet. Nesten uten klær, og nesten uten å fryse. Jeg blir bestandig i så herlig godt humør når sola skinner og jeg kjenner at den virkelig varmer. Eventuelle problemer og utfordringer kjennes plutselig mindre, og jeg klarer som regel å komme på en veldig god løsning der jeg på en regnværsdag ville sett store hindringer. La sommeren vare, gi meg mange deilige sommerdager. Det ønsker jeg for meg selv og alle dere andre også.

Om streik og skulking

Jeg ser med undring på alle de som streiker, eller skal ut i streik. Er ikke streik et gammeldags virkemiddel? Er det ikke bedre å snakke sammen? Det tror jeg, og på vårt kontor snakker vi sammen. For vi vet at dersom vi streiker har vi ingen jobb å gå tilbake til. Små bedrifter kan ikke tillate seg å streike, så enkelt er det bare;)

Så derfor prater vi sammen. Og vi kommer bestandig til enighet.

Og så vurderer vi å skulke en dag eller to i stedet;)- Iallefall når dagen er så fin som i dag.

Verdens beste jobb!

Det har jeg. Og det er godt å tenke på når jeg våkner om morgenen og er veldig trøtt. Når jeg bare vil lukke øynene og sove litt til. Når jeg tenker at jeg burde lagt meg litt tidligere kvelden før.

Men det er nå engang sånn at jeg gleder meg til å gå på jobb. Hver dag. Kanskje ikke helt sant, men nesten hver dag iallefall. Det er selvfølgelig en og annen dag innimellom som jeg tenker seriøst på å skulke. Men det er ikke spesielt smart, siden jeg selv eier bedriften jeg jobber i...

Vidvinkel og dårlig hukommelse

Jeg har akkurat kastet bort to timer av livet mitt. Med å surfe på nettet etter en vidvinkel linse til

Sony- kameraet mitt Og da jeg endelig fant det jeg lette etter husket jeg det. Kjøpte ikke jeg en slik linse i fjor en gang? Som belønning til meg selv for et eller annet. Jaja. 2 timer av livet bortkastet, men 5000 kr spart. Eller kanskje jeg skal si tjent? Skal tro hva jeg skal bruke de pengene på? Treningstøy?

Og her har jeg til og med funnet den glemte linsa..... fungerer fin den;)

Trening, trening og atter trening

Det forplikter litt å ha lovt seg selv å løpe Berlin Marathon.i september. Og så var det det med den derre Triathlonen....men den fortrenger jeg litt akkurat nå.

Så jeg jogger og trener intervall 3-5 ganger pr uke. I går ble det imidlertid litt feil med logostikken og jeg endte opp med 2 treningsøkter på samme dag. Egentlig ble det tre, for jeg var på ICA og gjorde storhandel  mellom øktene. Så jeg endte opp med 1 time intervall på tredemølla, (så ICA) og deretter en joggeøkt ute med PT-Hilde. Hun har et opplegg for nybegynnere på jogging og da hun spurte om jeg heiv meg med, gjorde jeg jo det....Trodde du noe annet?

Men jeg lurer nå litt på om det var en time for nybegynnere. For makan til fart et par av damene satte opp! Og vi løp og løp og løp. Oppover og oppover. Og på toppen - INTERVALL! Hva gir du meg. To intervalløkter på samme dag. Ja, får jeg ikke fart i kroppen nå så vet jeg ikke. Jeg har meldt meg på mila i Midnightsun Maraton, og jeg løper for personlig rekord der;)

Og trener man til Marathon så må man pinadø trene ute om vinteren også...

Det gylne pålegget

Sunda! Jeg holdt på å krasje i reolen da jeg så bokser på bokser med Sunda i butikken. Jeg trodde ikke det fantes lenger, jeg. Plutselig var jeg tilbake til da jeg var 8 år og var nærmeste nabo med bestemor og bestefar. Hjemme var det forbudt å spise Sunda. Men hos bestemor var det lov. Og det var mye som var lov der. Sjokoladepudding etter middagen. Hver dag. Det var tider det. Og sommeren var alltid varm. Vi løp i shorts hele dagen. Hver dag. Kanskje det er sånn alt var bedre før;)

Og dere, hva sto ved siden av Sundaen? Banos! Jada.

Forberedelser til Triathlon

Som dere kanskje har fått med dere, så har jeg tatt imot utfordringen om å delta i et Triathlon. Når og hvor er heldigvis ikke avtalt, men siden jeg ikke kan crawle, kan det nok ikke bli med det første.

Takk til Yngve som har tilbudt seg å lære meg og crawle;) Stakkars fyr, han aner ikke hva han begir seg ut på. Jeg mener, når jeg enda ikke har lært meg det, hvordan skal jeg da få lært meg det på noen korte uker? Jo, jeg vet at alt går an - så det ordner seg helt sikkert dette også.

Men, jeg har altså begynt forberedelsene. Jeg har tatt ut sykkelen min. Den jeg kjøpte i oktober i fjor, dersom jeg aldri mer ville løpe igjen etter New York Marathon. Jeg tenkte at det kunne være smart å ha den sykkelen i bakhånd slik at jeg kunne hive meg med i Trondhjem-Oslo foreksempel. Fortrinnsvis uten trening...

Men tilbake til den sykkelen. Den er grådig fin. Men jeg finner ikke nøkkelen til låsen...så da slipper jeg å sykle i dag. Men jeg føler at jeg er i gang;)

Sol, bikini og raking i motvind

Sola skinner her i Tromsø, men det er er iskaldt ute. Jeg gjør ikke den tabben lenger som den jeg gjorde da jeg var nyinnflyttet for 16 år siden. Og det var at så fort sola skinte i midten av mai lot jeg klærne falle, tok på bikinien, og la meg ute på verandaen. For å nyte varmen og kanskje få litt farge. Men dere, det var som regel iskaldt! Nnaboene så på meg som om jeg var helt idiot. Og det var jeg kanskje også. Jeg skjønner nå at man ikke tar på bikinien selv om sola skinner. Ikke i mai iallefall. Så i dag sitter jeg med fleecejakke i solkroken. Og Biokjemi. Men jeg klarer ikke å konsentrere meg så lenge om gangen, boka er rett og slett kjedelig. Gi meg heller Harlan Coban - det er greier det.

Så jeg raker litt i hagen innimellom. Men det blåser, og å rake i motvind er ikke å anbefale. Så jeg gir egentlig opp det prosjektet også. Og blomsterbedet mitt ser nesten like nistrist ut som det gjorde på fredag. Kanskje en anelse bedre... Er det ikke antydning til noe grønne greier oppi der?

Dagens første Hamster-runde gjennomført

Det er min svigerinne Ingunn som introduserte meg for begrepet Hamster-runde. En Hamster-runde er rett og slett en kort trimrunde på 4-5 km som du fort klarer å komme deg gjennom. Selv om du egentlig ikke har tid. Det er mange som sier at de ikke har tid til å trene. Jeg sier det vel selv også innimellom. Eller det vil si, jeg gjorde det før jeg ble syk. Men nå jubler jeg hver kan jeg må vaske treningstøyet mitt;)

Men tilbake til Hamster-runden som er gjennomført i dag. Den er ute på Sommarøya og starter ved hotellet og går gjennom "verret", gjennom boligfeltet og innom kafeen før den avsluttes på hotellet igjen. I dag med ett glass kald hvitvin.

Jeg har også Hamster-runder hjemme på Mortensnes, der er det bare oppoverbakker. Det kjennes sånn ut i allefall. Og jeg har en Hamster-runder i Hemsedal, den går alltid innom baren på Skarsnuten Hotell. Og en i Hobøl, hjemme hos mamma og pappa. Der er det ingen steder å gå innom, så der trimmer jeg.

Og i og med at jeg trener til Maraton i Berlin bør jeg gjennomføre 8 Hamster-runder i en sleng.... Men det blir senere. Ikke i dag.

Jeg anbefaler alle å ha sin egen Hamster-runde og gå eller løp runden minst en gang om dagen;)

Kan jeg si nei til en utfordring?

Nei. Det kan jeg ikke. Dessverre. Jeg er nemlig blitt utfordret til å delta på Triathlon. Og nå har jeg altså sagt JA til det... At det går an, Torill, tenker jeg nå. For jeg har akkurat kommet på at jeg ikke kan crawle. Og det har jeg forstått at kan være greitt å kunne. Jeg trenker med gru tilbake på svømminga på ungdomsskolen. Da jeg skulle crawle, gravde jeg meg dypere og dypere ned i vannet. Helt til bunns. Så jeg må få noen til å lære meg å crawle. Det er sikkert. Men jeg gleder meg ikke til det. Det er ikke morsomt å gjøre ting man ikke kan.

Ellers gleder jeg med til å sykle og til å løpe. Og jeg gleder meg allerede til å løpe over målstreken;) For en fantastisk følelse det blir. Jo, kanskje jeg allikvel er glad for at jeg har sagt ja til den utfordringen.

Min vidunderlige hage - et sørgelig syn

Det er mange som blogger om hagene sine. Og det er utrolig mange flotte hager rundt omkring. Det ser jeg på de bloggene jeg er innom som omhandler dette temaet.

Jeg blir litt misunnelig. Jeg ønsker meg også en fin hage. Og hver vår klør jeg i fingrene etter å luke i bedene. Kjøpe inn nye planter. Rake og gjødsle. Og jeg leser i alle disse bladene som handler om hagebruk. Og da blir jeg rett og slett deprimert. I mars-nummeret står at nå er det på tide å plante nye planter. Hvordan i all verden skal jeg kunne det? I mars ligger det halvmetern med snø i min hage.

For 2 dager siden ble det endelig snøfritt i det ene blomsterbedet mitt. Ikke en eneste krokus er å se. Ikke en påskelilje. Påskeliljene mine blomstrer som regel i slutten av juni. Og jordbærene har vi måttet børste nysnø av før vi plukket. Stikkelsbærene mine. Hvorfor i all verden kjøpte jeg det? Sikkert noen på Plantasjen som fortalte at det går sikkert bra. Men det gjør det ikke. Bærene har aldri blitt modne. Ikke solbærene heller.

Men rips - det fungerer. Og jeg er blitt en ekspert på å lage ripsgelè. Det er da enda noe.

Men tilbake til blomsterbedet mitt. Slik ser det ut nå. Et sørgelig syn. Og jeg ser at det er på tide å rake... Men det er så utrolig vått der ute.

Og sjekk dette - syriner. Bittesmå museører..

Jeg har plassert min blogg i Tromsø på norske bloggkart!

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

MasterChef og forbrenning av fett

Det så jeg sammen med min datter i kveld. Og i morgen skal jeg leke MasterChef sammen med henne. Hun falt pladask for denne Omelett Norwegienne... Så nå har hun klippet maler for sukkerbrødet, det ligger klart på kjøkkenbenken. Og hun allerede pønsket ut hva slags is og hvilke bær hun vil bruke. Vaniljeis. Og bringebær. Det enkle er det beste, sier hun. Og det er jeg enig i, og jeg spurte med håp i stemmen om vi kunne klare oss med det. Kun is og bær. Hun bare så på meg.

Jeg er ingen MasterChef på kjøkkenet, det er jeg den første til å innrømme, men akkurat dette her gleder jeg meg faktisk til. Kanskje ikke så veldig til å lage den, men til å spise den;)

Og så blir det vel rett ut å trimme etterpå. Jeg hørte på radioen i dag tidlig at for å forbrenne 1 kg fett må man gå  i 27 timer (med en fart på 4,5 km/t) ... Hvem i all verden har tid til det. Er det rart man blir tjukk....

Er det mulig!!! Og så jogging som er "gratis"

Som nevnt i ett tidligere blogginnlegg er det mange som mener at jogging er "gratis". Det er bare å finne frem noe gammelt rask, og vips, så er du klar for trening. Men er det sånn? Egentlig?

NEI. Ikke for meg iallefall. Etter at jeg leste i Dagens Næringsliv i går at nordmenn bruker i snitt 2500,- på sportsutstyr måtte jeg sjekke hva jeg selv bruker. For jeg har en følelse av at det er litt mer.

For det er jo sånn at den første løpeturen kan du gjennomføre ved å slenge på deg noe du bare finner i skapet. Kanskje den andre turen også. Men du oppdager fort at å bruke en gammel collegebukse og genser blir veldig tungt og upraktisk å jogge i. Du dør i varmen og det er tungt. For ikke å snakke om hvor vondt du får i beina ved å løpe i noen utslitte joggesko fra den gangen du var russ. Og for min del snakker vi da om ca 25 år gamle sko...

Og så kjøper du da et par joggesko, en løpebukse og genser. Kanskje en korterma og en langerma. Og en kortbukse og en lengre bukse. Og en lang bukse. Og et drikkebelte. Og så kommer høsten, vet du. Og da må du ha en overtrekksjakke. Og overtrekksbukse. Og varmere sokker. Og refleksvest slik at du synes i mørket.Og så kommer vinteren. Og med det følger ullongser og ullgensere. Kanskje til og med fleece. Lue må vi ha. Og vanter. Og enda en refleksvest. Har jeg nevnt skikkelig undertøy? Det er viktig. Puppene må ikke henge og slenge. Det gjør innmari vondt...

Og det er ikke nok med ett sett, det skjønner alle. Veldig dumt å måtte stå over en økt fordi treningstøyet er til vask. Nei, flere sett. Av alt! For sikkerhetsskyld. Og fordi det finnes utrolig mye kult å få kjøpt. Jeg elsker sportsforretninger.

Men så er det sånn at det er håpløst å få trent skikkelig om vinteren. Så da må man jo melde seg inn på et treningssenter. Og som alle vet er ikke det gratis. Og for å få skikkelig dreis på den innetreninga er det veldig fint med en personlig trener. Det er kjempefint å betale for å bli pisket rundt. Jeg gjør det med glede. 

Formen begynner jo etterhvert å bli veldig bra, og hva er da mer naturlig å melde seg på noen løp. Jeg begynte med å være med på Midnightsun Maraton her i Tromsø. Men det er jo vel så artig å løpe i andre byer. Er det ikke det? Så da kommer det flybilletter og hotellopphold. Og når man først er i Oslo f.eks kan man jo like gjerne shoppe litt. Men det har ingenting med denne saken å gjøre... Og så venter det større utfordringer. New York marathon. Og da blir det flere flybilletter og flere hotellopphold. Og ekstra shopping.

Jada.

Og når man ser på hva man faktisk trenger for å kunne holde på med denne jogginga og hva det koster så blir det sånn:

9 stk treningstruser fra Bjørn Borg/Kari Traa

7 stk sports BHer

2 stk Asics joggesko

1 stk Asics joggesko med pigger

1 stk Puma joggesko for intervall

1 stk pulsklokke

2 stk refleksvest

2 stk drikkebelte

6 stk drikkeflasker av ymse slag

1 stk Peak Performance lue

3 stk buf

2 par handsker

4 par Asics løpesokker

2 par Pro Touch løpesokker

1 par Nike løpesokker

2 par Kari Trå ullsokker (for rimelig kaldt vær)

3 stk Peak Performance langarma løpegenser

1 stk Nike langarma løpegenser

2 stk Asics langarma løpegenser

3 stk Tracker kortarma løpegenser

3 stk Asics kortarma løpegenser

1 stk Puma korterma løpegenser

2 stk Peak Performance kortarma løpegenser

5 stk Craft kortarma løpegenser

2 stk Adidas kortarma løpegenser

2 Nike kortarma løpegenser

3 stk Reebok kortarma løpegenser

2 stk Kari Trå ullbukse og genser

1 stk Falke langarma ull

I stk Craft langarma ull

1 stk Kari Traa langarma fleece

1 stk Stormberg langarma fleece

1 stk Adidas løpejakke

1 stk Salomon løpejakke

1 stk Peak Performance løpejakke

1 stk Bike Tec løpejakke

2 stk Craft løpejakke + bukse

1 stk. Pro Touch løpejakke + bukse

1 stk Wild Roses løpejakke + bukse

3 stk Adidas løpebukse

1 stk SATS bukse

1 stk Pro Touch løpebukse

3 stk Peak Performance løpebukse

1 stk Etirel løpebukse

1 stk Nike løpebukse

Hææææ. Var det ikke mer?

Og når jeg da går gjennom hva dette koster så blir det ca 48 950,-

Og så kommer medlemsskap på SATS og 30 timer PT i året = 23 000,-

Og så påmeldingsavgifter til diverse løp = 4000,-

Flybilletter og hotellopphold = 30 000,-

Og det er da man finner ut at det ikke er gratis å jogge.....

Nordmenn bruker mest på sport

Dette leser jeg i Dagens Næringsliv mens jeg sitter ute og nyter dagens første Cappucino. Og i dag er temperaturen mer på normalen her i Tromsø. Det vil si 12 grader. Og det er overskyet. Men jeg nyter som sagt cappucinoen min. Og Dagens Næringsliv.

Nordmenn bruker i snitt 2500,- kr i året på sportsutstyr står det å lese. Jeg tar meg selv i å se mer enn èn gang på det beløpet. 2500,- kr. Det er jo bare det joggeskoene mine koster. Og jeg kjøper da sannelig mer enn det i løpet av ett år. Mye mer. Selv om jeg til stadighet prøver å fortrenge det.

Jeg driver nemlig med den type aktivitet som veldig mange ynder å si at du kan gjøre hvor som helst, når som helst og uten at det koster deg ei krone. Det høres i alle fall sånn ut. Jepp, jeg jogger. Og da trenger du ikke å investere i noe utstyr.. Du kan bare finne frem noe gammelt rask som du har stuet lengst inn i skapet. For 12 år siden. La meg si det sånn; det stemmer veldig dårlig med virkeligheten. Ikke bare for meg, men for ganske mange av oss.

Bare jeg får tid skal jeg bare på ren artighet finne ut hvor mange løpetrøyer, bukser, trenings-BHer, treningstruser og treningssokker og sko jeg har kjøpt det siste året. For ikke å snakke om pulsklokke, vannflasker og treningsbager. Jeg blir svært gledelig overrasket dersom det ikke overstiger 2500,-!

Ha en riktig god dag alle sammen.

Bunad-helvete

Som sagt så ble det bunad i dag. Og det er jeg veldig glad for nå i ettertid. Men fy flate så mye mas det er med å få den på seg. Jeg tenker bestandig at så lenge jeg skal ha bunaden på er det ingen stress. Jeg har jo det jeg trenger. Alt henger i skapet.

Men i kjent stil er vi oppe litt for sent i vår familie. I år som i fjor blir datteren vår kjørt ned til byen slik at hun rekker skoletoget. I dag ble hun kjørt av en far i shorts. Og mens datteren blir prekivert, prøver jeg altså å bli klar.

Inn på gjesterommet for å hente frem bunaden. Stakk, skjorte, sjal og cape. Capen kan jeg heldigvis la ligge hjemme i dag. Det er jo så varmt. Der fikk jeg sagt det enda en gang dersom noen søringer leser dette;) Hææææ. Må skjorta strykes? Jeg strøk den jo for 2 år siden da jeg brukte den sist. Så da blir det stryking i full fart. Så på med skjorta og på med stakken. Hvor er bunadsølvet? Jo, der jeg la det for 2 år siden. I en eller annen skuff. Fant det!!! Og nå husker jeg at jeg mistet den ene sølja i fjor. Hvorfor har jeg ikke kjøpt ny? Heldigvis er det flere søljer til bunaden, så muligens er det ingen som oppdager at det mangler en. Men jeg trenger hjelp til å feste de søljene jeg har. Og gubben er jo ikke kommet hjem enda. Inn til hybelboeren. Han fester søljer og retter på sjalet. Ferdig!!! Strømper og sko. Herregud, jeg har jo glemt å kjøpe svarte strømper. Trappen tas i ett firsprang, og jeg leter desperat i kommoden. Er det noen svarte strømper her. Yes! Men for små. Min datters strømper har da ikke noe i min skuff å gjøre! Ett par til. Feil. Det var stay-ups. Og jeg får meg liksom ikke til å bruke bunad og stay-ups. Kanskje jeg er litt gammeldags...Endelig ett par svarte strømper. Men hold-in da! Skitt samme. Det er trangt nok som det er med bunaden, så om det strammer litt ekstra over rumpe og lår merker jeg vel knapt. Ferdig! Skoa. Hver er de. Jepp. I skapet. Hææ. De pussa jeg også for 2 år siden. Hjelp, sier jeg bare. Noen som vet hvor den svarte skokremen er? Bare brun... Inn til hybelboeren i igjen. Skoa blir pussa og hybelboeren også tror jeg.

Ferdig!! Klar for å kjøre til byen. For å finne parkeringsplass...

Været er snudd på hodet

Iallefall for et lite øyeblikk. I Tromsø er det kl 10.00 på Nasjonaldagen 18 grader! Og i Firenze er det på samme tidspunkt 15 grader. Forstå det den som kan. Men jeg orker ikke å filosofere og fundere så mye over det akkurat nå.

Det eneste er jo det med bunaden. Det blir grusomt varmt. Og jeg har bestemt meg for å bruke den. Neste år passer den kanskje ikke igjen.

Gratulerer med dagen alle sammen! Jeg ønsker dere en fantastisk flott 17. mai. Om dere er i Norge eller Toscana.

Dette bildet har ingenting med det jeg har skrevet å gjøre. Det er bare det at jeg liker det så veldig godt. Dette er tatt da vi besøkte Montalcino i november. Bildet er er tatt tidlig om morgenen. (Det er det som er ulempen å være på befaring, vi må stå opp så veldig tidlig. Men på den annen side, hadde vi sovet til klokka 9, ville vi ikke fått se morgentåken som ligger over landskapet. Vakkert ikke sant.

Det eneste som kunne vært fjernet er det den derre strømledningen som går tvers over bildet....Men se gjennom den;)

Bunad eller ikke bunad og et glass vin til maten

I morgen er det den store dagen. Bunaden er lagt frem, bunadskjorta er strøket og det samme er flagget. Dette med bunad er forresten ikke greitt. I fjor passet den ikke. For 2 år siden passet den, og det var fint. For det var så innmari kaldt, og da kunne jeg ha ullongs og ulltrøye under uten at det syntes. I år passer den igjen. Og det er også fint. Men nå er det meldt så fint og varmt vær, at jeg ikke er sikker på om jeg orker å bruke den. Jeg har aldri svettet i bunad på 17. mai før, men i morgen tror jeg at muligheten er til stede. Bunad eller ikke bunad, det er spørsmålet.

Men bortsett fra det er jeg klar. Dagen starter med frokost, så blir det tog i Tromsø sentrum. Deretter lunsj og kake et eller annet hyggelig sted før det blir middag hjemme sammen med naboen. Og til middagen skal jeg nyte ett glass Chianti vin. Og mens jeg drikker den skal jeg lukke øynene og drømme meg bort. Til Chianti. Og til all den gode vinen som er der. Når jeg reiser dit om en drøy måned skal jeg på vinsmaking i Chianti. Men det er så mye å velge mellom. Skal tro hva jeg bør velge?

Wine Tasting in Chianti

The Chianti region is one of the most beautiful and famous areas in Tuscany. Chianti is strongly tied to its wine and its wine culture. Chianti's gentle hills are alluringly sketched by miles and miles of vineyards that each season color the landscape in different hues. Hills in shades of green, purple, red and yellow attract thousands of visitors every year.

Between Florence and Siena you will find many farms, wineries and wine cellars that proudly offer their products. Big, small, old or new wineries in Chianti allow us to experience the real taste of the wine. You just need a good Chianti map and a hearty stomach to start your wine tasting tour in Chianti, either by car and by bus.

Near Greve in Chianti there are many wineries and farms where you can taste wines and other typical products. In Greve there are also several excellent wine bars and shops where you can taste and purchase wines. Among them you'll find Le Cantine where you can taste hundreds of different wines. We also recommend a visit to the Wine Museum in Greve.

Just 3 km from Greve stands the ancient Castello di Vicchiomaggio, a castle immersed in over 130 hectares of vineyards which produce a good Chianti Classico wine. The Castello offers custom-made wine tasting tours upon request.

Moving towards Greve, you'll find the famous Castello di Verrazzano that gave birth to Giovanni da Verrazzo, explorer that discovered the Bay of New York. You can tour the cellars and taste their Chianti Classico wine every day. The Castello organizes several types of wine tasting tours to meet several types of requests.

Another interesting and easy-to-reach place is Panzano, one of the most populous towns in Chianti. This small town is famous for its wine production and for the Florentine steak. Here you'll find the Cecchini Butcher Shop where you can listen to Dante's Divine Commedy while buying your steak.

Not too far from its center stands the Antica Fattoria Montagliari which offers several wines for tasting, from Chianti Classico Riserva (special vineyard selections), grappa, olive oil and other typical Tuscan products.

The quality of the wine produced at Panzanello has been highly appreciated since 1427. Only 2km from Panzano, the estate still produces an excellent Chianti Classico wine that can be tasted along with delicious appetizers after the tour of the wine cellars.
These are just a few recommendations. The area of Chianti offers a large variety of big and small wineries, each one producing its own particular wine to be tasted and savoured. Gaiole, Radda and Castellina are just some of the most famous towns where wineries are concentrated.

Er trampoline undervudert?

Det mener iallefall min datter. Hun mener trampoline er sterkt undervurdert for mammaer som ønsker å trene litt ekstra i hverdagen. Og det er mulig det. Så i dag sa jeg ja til å hoppe sammen med henne. Og bare ansiktsuttrykket hennes gjorde at dagen i dag  ble enda bedre. Hun så rett og slett himmelfallen ut. Og det er ikke første gang jeg har hoppet sammen med henne, altså, det er bare ikke så ofte. Jeg fikser liksom ikke helt det der med den hoppinga og sprettinga. Og når hun gir meg en såkalt stuss, blir effekten av det ganske annerledes enn det både hun og jeg har tenkt... Men jeg lærer vel etterhvert. Og hun har rett. Trampoline er undervudert. Etter 20 minutter var jeg ganske utslitt. Etter å ha hoppet og landet på rumpe. Landet på knær. Og landet på rygg. Men da hun skulle ha meg til å ta salto sa jeg stopp. Jeg har tenkt til å gå i 17. mai tog i morgen. Uten nakkestøtte.

Men det var egentlig ganske morsomt. Og da vi begge to var slitne, (det er mulig hun bare lot som), lå vi rett ut på ryggen og kikket opp i himmelen. Mens hun fortalte om fotballturneringa hun nettopp har vært på. Og jeg fortalte om alt og ingenting. Og vi bare lå der, ved siden av hverandre, og koste oss. Og det var veldig fint. Så ja, trampoline er undervurdert. Kanskje ikke bare som treningsapparat.

Det er av fulle folk og barn man får høre det

Endelig er sommeren kommet til Tromsø. Og samtidig med sola kommer min lille niese og resten av familien på besøk fra Oslo. Og da er et ekstra hyggelig at vi har sommer å by på. Og vi er så stolte over det, at det er sommer, at man skulle tro at vi hadde laget den selv....

Når sola kommer og det nærmer seg 25 varme i solveggen er det på tide å legge bort boblekåpe og overtrekksbuksene. Og Sorellene. Støvletter derimot nekter jeg å legge bort. De kan komme til nytte i slutten av mai, det kommer sikkert mer snø. Men altså, bort med boblekåpa og på med T-skjorta. Og shortsen. Men jeg stoler ikke helt på sola. Man vet aldri om den fortsatt er der når jeg kommer ut igjen etter å ha funnet en shorts som passer.

Min lille niese snakker rett fra leveren. Bestandig. Og det er fint. Så lenge kommentarene hennes ikke gjelder meg. Jeg liker når hun forteller at puppene til mammaen hennes hopper opp og ned. Og når hun kommer hjem fra biltur med onkel og hun fortaller i detalj hva han sa under turen; Faen i helvete. Jævla kveita. Se å komme deg til svarte faen ut av veien.

Men når hun står ved siden av meg når jeg har kledd på meg joggeklærne - inkludert et kjempefint pannebånd - liker jeg ikke kommentarene hennes lenger. Hun råflirer og forteller meg, mens hun ser meg rett inn i øynene, tante - du ligner på en indianer. Det eneste du mangler er en fjær i det pannebåndet ditt. Og når jeg snur ryggen til henne og går, hører jeg; en indianer med litt stor rumpe i trang tights.

Men det gjør ingenting. Små nieser skal få si alt det de mener. De sier mye som er sant. Og de sier mye som kanskje andre burde ha sagt.

Ciao Amore

Skilsmisser finner du overalt, også i det katolske Italia. Og den første Skilsmisse-messa i Italia er nå gjennomført. 20 utstillere som er spesialister i "Divorce planning" deltok. I tillegg til advokater, revisorer og psykologer var også detektivbyråer presentert. Og flyttebyråer. Og kloke koner som kan se i Tarotkort om det er håp om et nytt og velfungerende ekteskap.

Men den standen med desidert flest besøkende var den som tilbød DNA-gjør-det-selv-kit. For da kan du jo selv sjekke hvem som er faren til barna dine. Dersom du ikke skulle vite det.

Ciao Amore - Farvel kjærlighet

Lav euro og mange tilbud

Det har vært en helt utrolig dag på jobben i dag. Det har vært at renn av telefoner og mailer fra hyggelige mennesker som vil feriere i Toscana. Og vi er veldig glade for at de ringer til oss;) Og vi har mange flotte bosteder i sortimentet vårt. Det er bare det at det begynner å bli så veldig fullt overalt i enkelte uker. For det er jo ikke bare våre gjester som ønsker seg dit. Men folk fra hele Europa. For ikke å snakke om amerikanere. Men vi gjør det vi kan for å finne bosteder til alle, og vi fikser det meste. Og det er vi egentlig litt stolte av.

Og nå er det billig å feriere i Toscana. Euroen er lav og tilbudene er mange. Og det er ikke sikkert at alle de små butikkene har kommet seg over finanskrisen. Da vi var i Massa Marittima i fjor sommer merket vi faktisk en del til den. Finanskrisen. Det var fulle hyller i alle butikker, men ingen kunder. Vi kjenner en kar som driver et Enoteca i Massa Marittima, og han var direkte fortvilet over situasjonen. Det var færre turister enn vanlig og de som var der var mye mer gjerrige med pengene sine. Og i Enotecaet hans sto det kasse på kasse med røde og hvite viner stablet langs vegger, reoler og midt på golvet. Ingen ville kjøpe. Selv var han ute i gata og lekte med sønnen sin, for i butikken var det ingen.

Jeg er spent på om Enotecaet hans har overlevd finanskrisen. Jeg håper virkelig det. For det er alltid så hyggelig å komme inn der. Vi blir møtt med smil og kyss på begge kinn. Og det er alltid koselig. Han er jo en kjekk mann:) Og så får vi smake vin og skinke og ost. Vi storkoser oss, og vi går alltid derfra med fulle handleposer. Hver gang vi er der.

Og snart skal jeg besøke han igjen.

Dressjakke = Stressjakke

Det mener min datter. Så fort jeg tar på meg dressjakke sier hun at nå blir det stress, mas og action i huset. For da skal mamma på et viktig møte. Eller hun skal ta i mot noen utenlandske gjester på et av hotellene i byen eller på flyplassen. Og da får hun det alltid travelt med å komme seg ut av huset i rett tid.

Eller så er det 17. mai. Og da er det iallefall stress. Da skal alle først i dusjen og alle skal stryke skjortene sine først. Og alle skal spise frokost samtidig. Det siste er forøvrig veldig hyggelig.

Men for henne er altså dressjakke synonymt med stress, og derfor kaller hun dressjakke for stressjakke.

Og det har jeg tenkt til å ta til etterretning. Så denne 17. mai skal jeg ha på meg bunaden. Dersom den passer. Og dersom jeg finner bunadsølvet. Vet at jeg la det på en smart plass for 2 år siden. Husker bare ikke hvor den smarte plassen er. Og hvorfor er det slik at man alltid finner det man leter etter der man leter sist.....

Puccini-festival i august 2010

Det kunne jeg ha tenkt meg å vært med på. Kanskje ikke fordi jeg er så veldig opptatt av opera. Men fordi jeg har lyst til å oppleve stemningen rundt dette. Italierne selv elsker jo denne musikkformen, og jeg vil tro at det vil være fantastisk å oppleve dette sammen med dem.

Og det kan jo hende at jeg lærer å sette mer pris på opera etterhvert jeg også. Etterhvert som årene går, og jeg blir eldre.

Og nå skal jeg begynne å studere litt igjen

Og det gleder jeg med til. Kost og ernæring, 30 studiepoeng. Perfekt å drive med  i tillegg til full jobb. Håper jeg. Så nå får jeg legge bort krimbøkene for en stund, og heller lese ernæringsteori. Det kan vel bli spennende nok det. Og så fint å ha  noe å lese på når jeg skal ligge ved bassengkanten i Chianti. Da skal jeg ha ernæringsboka i den ene hånda og vinglasset i det andre. Og jeg ser for meg at det er en Chianti Classico i det glasset. Og sannsynligvis er det den vinen som produseres der vi skal bo.

Jeg gleder meg til de late dagene i ferien. Da jeg skal gjøre ingenting. Bortsett fra å trene og lese. Og være sammen med familien. Og jeg skal være flink til å slappe av-. Prøve å nyte de herlige fridagene. Prøve å nyte dagen i dag.

Hvordan få flere lesere av bloggen?

Det har jeg lurt på noen ganger. Hun som har flest lesere trekker omtrent 80 000 pr uke. Det er mange. Veeeeldig mange. Jeg har ikke noen intensjon om å presse henne ut av pallen. Men noen flere lesere ville ha vært hyggelig. Så jeg har sjekket ut noen av de mest leste bloggene, og jeg skjønner nå hva som skal til. Ta bilde av alt du har på deg til enhver tid og legg dette ut på bloggen. Dersom du også skriver hvor du har kjøpt hvert eneste plagg og hvor mye du betalte, er du langt på vei til å bli pop i bloggverdenen. Gå aldri ut av døra før du har dokumentert i tekst og bilder hva du har på deg. Det tror jeg er regel nummer 1. Og legg gjerne ut noen bilder av deg selv mens du lager middag - gjerne i tights eller bikini. Og legg inn bilder av deg selv mens du pakker kofferten, mens du står i rulletrappa på vei opp til avgangshallen.

Det kan hende noen er interessert i hvilken leppestift du har på deg. Akkurat nå. Og hvilken mascara. Og hvor i all verden klipper du håret?

Ja, jeg skjønner at dette kan være av interesse for mange.

Ok - dette vil jeg prøve også.

Her er jeg etter å ha kommet hjem fra alpinbakken i Sölden. Jeg har på meg sokker fra Kari Trå, bukse fra Phoenix, jakke fra Craft, votter fra Hestra og hjelm fra Giro.

Og jeg klipper håret der de har ledig time.

Skal tro hvor mange lesere jeg får nå?

Og følg med senere, for da får dere se hva jeg har på meg på en ganske allminnelig dag på jobben.

Mer om disse 30 000 menneskene med tights

Da har jeg sammen med 9 herlige mennesker gjennomført Holmenkollstafetten. Og alle hadde tights. Og det hadde de andre 30 000 også. 30 000 mennesker med tighs til en pris av 500,- i snitt; det blir 15 millioner kroner. Og 30 000 mennesker med joggesko til en snittpris på kr 1500,-, det blir 45 millioner kr. Og gensere til en snittpris på kr 400,- som blir 12 millioner kr. Fy fader, det er noen kroner det, 72 millioner.
72 000 000,-!!!

Og så kommer det pulsklokker og annet stæsj... Og jakker og svettebånd og sports-BHer. Jada. Noen har tjent noen kroner på oss.

Og hva har jeg tjent på dette? Ikke fordi at jeg må tjene noe på alt jeg gjør. Jo, jeg har hatt en suveren dag. Flott vær, herlige løpekamerater og to vel gjennomførte etapper.

Og vi melder oss på til neste år også, det er helt sikkert.

Men før det skal jeg løpe flere løp. Halvmaraton i Tromsø i juni, maraton i Berlin i september. Og mye trening i forkant av dette. Og den treninga gjennomføres i stor grad i Toscana. Der skal jeg løpe på muren rundt Lucca og gjennom olivenlunder og vinranker i Chianti. Jeg gleder meg.

30 000 med tights

I dag stiller jeg i tights. Sammen med 30 000 andre som skal delta i Holmenkollstafetten i dag. Jeg er klar. Har masse spring i beina!

Rapport kommer senere.

Illsinte italienske kvinner

Dem er det mange av. Og de er så innmari sinte også. Ikke bare litt sånn småirriterte, men så sinte at fråden står rundt munnen på dem når de skjeller oss ut etter noter.

Jeg må bare fortelle dere om det, altså. Vi kjører mye rundt i Toscana, både på jobb og i ferier. Denne gangen var det på privaten og vi var to familier som lette etter et fint sted å bo. Og der, oppe på en høyde, lå det. Huset som vi alle forelsket oss i. Huset hvor vi ville tilbringe ei uke eller to dersom det var ledig.

Huset var omringet av et høyt gjerde og porten inn var både høy og vid. Og stengt. Men vi hadde flaks (eller kanskje ikke), en stor, flunkende ny Mercedes kom kjørende ut og vi smatt inn med begge bilene. Og oppover bar det. Gjennom en lang allè med cypresser. Og jeg tok meg selv i å nynne. Dette kom til å bli så bra. Bare det da var ledig, som sagt. Og så var det enda ett gjerde og enda en smijernsport. Enda bredere og videre enn den første. Men denne sto etter alt hell åpen. Vel gjennom denne ble vi møtt av ei illsint bikkje og ungene nektet å gå ut av bilen. Vi voksne lot oss ikke skremme av en liten rottweiler eller to (for det kom jammen en til stormende). De gjorde oss heldigvis ikke noe, annet enn å glefse etter leggene våre, og bjeffe noe aldeles forferdelig.

Stedet var virkelig flott. Dette snakket vi om mens vi ruslet rundt i hagen og fotograferte mens vi ventet på at eieren skulle komme og snakke med oss.

Og steikingen, for en fart hun hadde da hun endelig oppdaget at vi var der. I ettertid må jeg innrømme at jeg er imponert over hvor fort hun klarte å  komme seg fra andre etasje og ned, og deretter ut til bassenget. Og for en fantastisk stemme hun hadde. Den hørtes over halve Toscana, det er jeg sikker på. Og det var nå fråden sto. Rundt munnen hennes. På den tiden kunne jeg enda mindre italiensk enn nå, men jeg skjønte at hun ikke inviterte oss på lunsj.

Hun var bare så margesint som det går an. Og så smalt den innerste porten igjen. Og hun så med ett veldig mye mer fornøyd ut. Men hun brølte fortsatt. Det er også ganske imponerende. Å se fornøyd ut samtidig som man brøler for full hals. Og ungene som satt i bilen, satte i å hyle. Om kapp med den illsinte italienske furien. Og vi skjønte fortsatt ingenting. Selv om det hadde begynt å snike seg inn en liten tanke om at stedet kanskje ikke var til leie allikevel.

Og så dukket mannen hennes opp. Og han var tysk. Og han skreik like høyt som henne. Men han skrek ikke til oss. Men til henne. Og nå skjønte vi ingenting. Plutselig gikk porten opp, og han brølte til oss at vi skulle se til helvete å stikke derifra. Fortere enn svint. Før politiet og carabinierien kom og kasta oss i fengsel. Der vi godt kunne råtne for hans del.

Vi har enda ikke helt skjønt hva som skjedde. Og jeg har ikke tenkt å reise tilbake for å spørre.

JA, VI ELSKER frossen-pizza

I allefall hvis vi skal tro det som står i dagens Nordlys. Og det skal vi vel. Tromsø blir i en ny Forbruker. og mediaundersøkelse kåret til frossenpizzaby nummer èn i landet. 2% poeng foran Halden. Jada.

Det er egentlig litt pussig det der. Jeg spiser aldri frossen-pizza selv. Og iallefall ikke Grandiosa. Og det gjør ingen jeg kjenner heller. Men det er vel som med Se & Hør. Ingen leser det. Allikevel er det bladet som selger mest.

Men jeg spiser pizza. Mye pizza. Hos oss står pizza på menyen hver fredag. Men den skal være hjemmelaget. Det er bare når jeg er bortreist at datteren i huset får viljen sin, og får bestille fra Peppes.

Jeg spiser  pizza i Toscana også. Mye pizza. Mest Salamino Piccante. Men også Napoli. Og Margaritha.
Pizzaen i Toscana er generelt veldig god, jeg må si det.  Bedre enn frossen-pizza i Tromsø. Som jeg forøvrig aldri spiser.

Og for spesielt interesserte, den største pizzaen jeg  noen gang har fått servert, var i Castagneto Carducci.

Fra Castagneto Carducci - sikkert på vei til Pizza-spising...

First she takes Manhattan then she takes Berlin

Dette sto å lese i påskenummeret av Tara. Høres bra ut ikke sant? Det synes i utgangspunktet jeg også. Det er bare det at dette handlet om meg. Jeg løp New York Marathon 1. november i fjor. Etter å ha fullført, i grei stil, var jeg nok relativ høy og proklamerte umiddelbart at jeg skal løpe igjen. I Berlin. Og det kjentes veldig greit ut å si det da. Det er bare det at det ikke er ofte at det jeg sier kommer på trykk. Og står det på trykk er det sant. Er det ikke?  Og 26. september 2010 var langt unna. Men det er det ikke lenger. Det er bare 5 korte måneder det. Omtrent 20 uker. Og jeg kjenner at det begynner å haste med å komme i form. Nå løper jeg bare korte turer på ca 5 km. 4 ganger i uka. Men herregud, det er jo bare å feie gjennom den sløyfa 8 ganger så er jeg i mål.

Dere som bor i Tromsø skjønner hvor løypa går;
Jeg løper fra postterminalen på Langnes, langs gangstien og opp Holtbakken. Og den bakken er bratt og lang. Veldig bratt. Og veldig lang.1 km faktisk - den er kontrollmålt. Så tilbake mot Åsgård, bortover Fiolveien og så ned til postterminalen igjen.

Flott liten løype egentlig. Bortsett fra den derre Holtbakken.


Men OK, jeg gjør det jeg kan for å komme i form. Og jeg vet at jeg klarer det. Jeg har bare en jobb å gjøre. En stor jobb.

Lurer forresten på hvordan det hadde vært å trent i Toscana nå? Mellom Pisa og Lucca er det ganske nøyaktig 42 km. Akkurat en maraton. Og i sommer skal jeg fly til Pisa. Og bo på et fantastisk flott sted i Lucca. I stedet for å leie bil kan jeg løpe fra flyplassen og til villaen hvor vi skal bo. Flott trening. Og så får noen komme etter med bagasjen.

Og når jeg først er inne på dette med ferie og bosted, sjekk ut denne: Villa Borbone 

Gleder meg til en uke her. Og her er det optimale forhold for intervalltrening - i skikkelige oppoverbakker. 

Miraklene i Sante Fico

En varm og artig bok hvor handlingen er lagt til Toscana. Jeg har ikke tenkt å  prøve meg på noen bokanmeldelse. Det overlater jeg til de som driver med sånt. Men å anbefale boka, det kan jeg gjøre. Til alle dere som liker Toscana. Som liker smakene og luktene. Som liker sol og varme. Som liker følelsen av Toscana.

Og når vi først snakker om sol og varme. I dag har vi begge deler her i Tromsø.

Miraklenes tid er enda ikke over.

Kjedelig italiensk fotballmur?

På fotballbanen. Noen påstår det. I ett av innleggene her på bloggen er dette satt i sammenheng med de derre Hunter-støvlene som forsvant i går. Riktignok via noen pæler og en fotballprofessor.

Men dere, det er jo murer italienerne er gode på. De har jo laget murer rundt enhver by i Toscana. Jeg kan nevne ett prakteksemplar, muren rundt Lucca. Flere meter bred, 12 meter høy og 4,1 km lang. Og da kan kanskje murer bli litt kjedelig. For de har brukt veldig lang tid på å lage dem. Men på den nevnte muren rundt Lucca er det ikke kjedlig. Her samles unge og eldre. De løper og sykler. De drar på piknic og treffer venner. Og spiller fotball.

På fotballkamp i Siena

Det har jeg vært. Alene. Eller sammen med 15 000 entusiastiske italienere. Jeg kjøpte billett, og på den ble navnet mitt trykket på. Flotte saker, egentlig. Den er mitt virkelige bevis på at jeg har vært på fotballkamp.

Jeg satt sammen med Siena sine tilhengere. Og jeg lærte meg mange nye italienske ord. Og de ordene var ikke på læreplanen på italienskkurset jeg gikk på. Du kan skifte jobb og bolig, du kan skifte ektefelle og religion. Men å skifte lag - det kan du ALDRI. Så noe lærte jeg.

Siena møtte forøvrig erkefienden Fiorentina. Hva sluttresultatet ble er jeg ikke sikker på. Jeg måtte løpe etter første omgang. Jeg var redd for at butikkene skulle stenge.

Når skal forresten Rush legges inn på gamlehjem?

Dette spørsmålet fikk jeg etter at jeg skrev om TIL og Rosenborg. Spørsmålet kommer høyst sannsynlig fra en leser sørfra. Som irriterer seg over at TIL har gode spillere.

Tja, et av svarene på spørsmålet er at det generelt er veldig vanskelig å få plass på gamlehjem. Det er lettere å få plass på TIL.

Det står riktignok å lese på ITromsø idag at Rushfelt trolig starter på benken mot Brann.
Om grunnen er manglende gamlehjemsplass er tvilsomt. Derimot er tunge gressbaner ikke Rushfeldts favorittunderlag.

Rushfelt trolig på benken mot Brann

Eksklusive Hunter gummistøvler sporløst forsvunnet

Det leser jeg om i Dagens Næringsliv i dag. Og det er jo synd. Jeg kunne trenge noen slike selv. For nå er solen kommet til Tromsø. Og med solen kommer slaps. Og store vanndammer. Så store at jeg ikke klarer å hoppe over. Da hadde det vært greitt med et et par gummistøvler.

Hvem har kjøpt de 2000 parene med Hunter støvler? Det lurer både Dagens Næringsliv, COOP og den hovedmistenkte selv - eieren av Lille Vinkel på. Og jeg også forsåvidt.

Min kollega Marianne har en ekte lidenskap for sko og støvler. Jeg kan allikevel ikke tro at det er henne som har gjort det. Hun har riktignok et enormt klesskap, men jeg tror neppe hun får plass til 2000 par Hunter-støvler der. Iallefall ikke av gummi. Jeg tror hun er allergisk mot det. Dessuten vet jeg at hennes skap er fullt av italienske støvler. Jeg er ikke så inne i dette med eksklusive merker selv, men navn som Ross, Stuart Weisman, Donna Carolina og Jannet & Janet har allikevel festet seg. Jeg mener, hver gang vi er i Firenze på jobb, kommenterer hun skotøyet til alle vi møter. Hvordan går det an å se hvilket skomerke en person har på seg? På 100 meters avstand. Magisk.


Men er det ikke litt vel drøyt å gå derfra til Hunter-støvler? Selv om de er eksklusive. Og selv om de ifølge den nevnte artikkelen var på billigsalg. Jeg avskriver derfor min kollega som den skyldige. Og følger med i Dagens Næringsliv i morgen. Kanskje det står å lese der da.

Forresten, min venninne på kontoret ved siden av elsker også dyre og eksklusive støver. Og hun var bortreist i går. Da støvlene forsvant.

Jeg er avhengig av kaffe..

...god kaffe. Og sterk kaffe. Gjerne italiensk kaffe. Iallefall tilberedt på ekte italiensk vis. Og for all del ikke pulverkaffe!

Lukk øynene et lite øyeblikk. Kjenner du den liflige duften? Av kaffe. Og av sjokolade. Og herlig bakverk.

Hva er bedre enn en rykende varm kopp kaffe? Jeg bare spør.

Morgenkaffe hos Renzo i Lucca. 

I fotsporene til Grete Waitz

Jepp, der har jeg løpt. Eller kanskje jeg skal si, der har jeg jogget, eller der har jeg gått. Jeg gjennomførte New York Marathon 1. november i fjor, og jeg var mektig stolt over meg selv da jeg kom i mål. Ikke i samme stil som Grete Waitz gjorde i sin tid. Men allikevel. Det var en fantastisk opplevelse, til fots gjennom mange av New Yorks bydeler. Og alle tilskuerne. Og jeg innbiller meg at de var der for å se på meg. 
42 km i New Yorks gater. Det er det samme som 10 runder på bymuren rundt Lucca.

Og nå er jeg godt i gang med treninga til maraton i Berlin i september. Og mye den treninga skal foregå i Toscana i sommer. Gjett om jeg gleder meg til det. Å løpe i varmen. Gjennom olivenlunder og vinmarker. Det blir i grunnen noe annet enn å løpe i snøføyka i Tromsø.

TIL slo ikke Rosenborg...

men jeg drikker vin allikevel. 

Tenker at jeg ikke trenger en eneste god grunn til å drikke vin. Bare den er god, Vinen altså. Og det jeg har i glasset er godt;

Barolo, Cascina Ballarin, Tre Ciabot 2003.

En god opplevelse - La Fabbrica di San Martino

At jeg liker god mat og god vin er ikke til å stikke under en stol. Jeg har spist og drukket meg gjennom et utall menyer på et stort antall restauranter over hele Toscana. Men den aller beste matopplevelsen hadde vi på La Fabbrica di San Martino utenfor Lucca forrige sommer. Vi ferierte i en leilighet i det gamle gårdshuset på La Fabbrica.  En av kveldene spiste vi middag hjemme hos vertskapet. Og da snakker vi om å sitte i et digert kjøkken hvor ilstedet var det sentrale midtpunkt. Villa Tronci er forøvrig en av de gamle erverdige villaene i Lucca.

Så vi satt der, 7 sulte og spente nordmenn og lurte på hva vi skulle bli servert denne kvelden. Vertskapet skuffet ikke;) Vi spiste oss gjennom et fantastisk måltid. Crostini med gåsepostei, spagetti i fire forskjellige smaker og fasonger og Panzanella alla Toscana gikk ned på høykant. Vinen, både rød og hvit, selvfølgelig egenprodusert. Hvite bønner, krydderurter, egenprodusert olivenolje, og oliven fra egen avling. Ja, hva spiste vi mer? Til hovedrett, deilig skinkestek og mange forskjellige salater. Og til dessert - tiramisu.

Det var ikke bare maten som gjorde kvelden til en opplevelse utenom det vanlige. Men alle historiene som vertskapet kunne fortelle om Villa Tronci, om livet på den toscanske landsbygda i dag og i eldre dager. Og den varmen og omtanken de viste. Vi storkoste oss. Og hit skal vi tilbake. For å spise og drikke. Og for å fortsette samtalen med Giovanna og mannen hennes.

Om livet

Livet er en lang rekke ulykker, hvorav de fleste aldri finner sted. (Italiensk ordtak)

Hva får du for 9 euro?

...veldig mye forskjellig, selvføligelig. Her kommer en liten oversikt over noe jeg har betalt 9 euro for i Toscana;

• 1 togbillett fra Pisa via Lucca til Firenze + 1 flaske vann
• 1 god flaske vin på restaurant Tre Archi i Massa Marittima
• 9 kopper med cappucino på kaffebar i Siena
• 1 diger pizza og 1 glass vin på Piazza Amfiteatro i Lucca
• 1 inngangsbillett til Bobolihagen i Firenze
• 1 stor billedbok om Firenze i bokhandelen på Piazza Signora i Firenze - riktignok med 70% rabatt
• 2 inngangsbilletter til badeland i Follonica
• 3 halvlitere øl på strandbaren i Castiglione della Pescaia
• 9 begere med verdens beste gelato på enhver iskrembar
• 1 glass doven Cola på restaurant Gilli - en av Firenzes største turistfeller spør du meg!

Nå ligger riktignok Gilli sentralt på Piazza della Reppublica, og det er her du sitter for å se og kanskje også for å bli sett. Men la meg si det slik, den colaen var ikke verdt 9 euro.