...av min egen datter! Hun har rett og slett sett seg lei på at jeg snoker rundt på rommet hennes etter godterier, og at jeg raider kjøleskapet etter sjokolade når jeg er alene hjemme. Hun er iallefall sikker på at det er meg. Men kanskje det er noen andre? Jeg mener, hvor realt er det av en mamma å stjele sjokoladen til datteren sin?
Kan det være en annen grunn til at en pose med 1 kg Dajm i løpet av et par uker har minsket med 800 gram? Noe svinn må man bestandig regne med.... Og hva med faren? Hvor uskyldig er han? Og hybelboeren? Og her om dagen var naboen innom. Hvem vet om han var innom kjøleskapet før han gikk..Jeg så iallefall at han gikk inn på kjøkkenet!
Men som sagt, min kjære datter har utpekt meg som den skyldige i denne saken. Kanskje på grunn av at lommene mine var fulle av Dajm-papir. Og hun fersket meg med armen langt ned i godteposen...
Ok - da. Jeg det var meg. Og jeg kan love èn ting. Jeg kommer aldri til å slutte. Med å rappe sjokolade.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar