Minner fra russe-tiden. Jeg holdt på å dø!

Rett og slett. Jeg kikket nemlig gjennom noen gamle bilder i dag. Og jeg ble helt satt ut. Gamle bilder fra den gangen jeg var 18 år og verdensmester. Russedress og permanent. Ball-genser og rutete bukser. Vi var kule. Så innmari kule. Og jeg mimret meg gjennom bunke etter bunke med bilder. Og jeg drakk et glass rødvin. Og jeg drakk to. Og jeg koste meg. Mens jeg holdt på å le meg ihjel. Og jeg drømte meg tilbake til den gangen jeg var 18. Og som sagt, verdensmester. Men ved nærmere ettertanke - å være 18 år igjen, det vil jeg ikke. Artig. Men ikke èn gang til.

Det var mange hendelser som dukket opp i hodet mitt, den ene episoden artigere enn den andre. Jeg glemmer aldri da jeg og noen venninner var på hyttetur. Vi kjørte oppover i DYNGA, russebilen vår. Da vi lørdag kveld skulle på fest i Koppang - for å drikke karsk og danse barbeint i gresset - ble det en livlig diskusjon om hvem som skulle kjøre. Ingrid "vant". Vi var rimelige brisne alle sammen, men siden hun ikke hadde førerkort var det smartest at hun kjørte. For ved en eventuell promillekontroll kunne ikke hun miste lappen. Som kjent, man kan ikke miste noe man ikke har. Veldig lurt;)

Og vi ankom festen, med stil. Iallefall en viss stil. Og vi drakk karsk. Og vi danset barbeint i gresset. Og vi drakk mer karsk. Og vi kjørte hjem. Uten førerkort.

For et liv vi levde den gangen. Da vi var russ. Et sorgløst liv. Helt til vi satt der på eksamen og angret på at vi dro på hyttetur i stedet for å være på skolen.