Om å skulle gjøre bare èn ting om gangen

Det er komplett umulig. I jula bestemte jeg meg for å begynne å gjøre kun en ting om gangen, slik at dagene mine på en måte skal bli litt roligere. Men det er ikke enkelt altså, fordi jeg rekker jo ikke det jeg skal. Dagene mine er på en måte lagt opp slik at jeg skal gjøre minst tre ting samtidig for å rekke over alt.

I dag har jeg jobbet hjemme, og det begynte fint. Jeg tok det med ro, spiste frokost, drakk kaffe og leste avisa. Og så begynte maset. Vi er i full gang med en stor internasjonal konferanse og nå er det kun 18 dager til det braker løs. Så det ringer i ett, og jeg tør nesten ikke trykke på Send og Motta knappen for dag drukner jeg i mailer. Men altså, det jeg skulle fortelle om var da jeg bare skulle gjøre en ting, nemlig å  se på skiskyter-stafetten i dag ettermiddag.

Jeg lå i sofaen med TVen på. I fanget hadde jeg PCen slik at jeg kunne svare på mailer underveis. De norske gikk jo tross alt en del strafferunder, så det var tid til litt jobbing underveis. Og på en armlengdes avstand hadde jeg rødvinsglasset og Macen. Macen var på slik at jeg kunne følge med på alle påmeldingene som kom. Og jeg kunne bekrefte de med en hånd, mens jeg besvarte mailer med den andre. Vinglasset trenger jeg ikke å si noe om. Og så rett før Bjørndalen skulle overta pinnen, måtte jeg pinadø lage middag. Og da ble Macen med inn på kjøkkenet slik at jeg kunne røre i gryta samtidig som jeg fortsatte å bekrefte påmeldinger. Middagen spiste jeg med PCen i fanget, mens jeg så at Bjørndalen gikk Norge inn til en tredjeplass.

Så jeg har egentlig ikke blitt så veldig mye flinkere til bare å gjøre en ting....