Hvordan i all verden har det seg at vi ikke har oppdatert hverandre på slike tøffe ting tidligere? En ting kan være at vi bare har kjent hverandre i 5-6 år, og disse aktivitetene foregikk den gangen vi var unge og spreke. På kafè i går konkluderte vi med at dersom vi hadde vært menn, hadde dette vært ting vi hadde lagt ut om den første gangen vi traff hverandre. Høylydt! Og vi hadde kanskje syklet enda raskere og lengre enn sannheten er. Og strikken i King-swing hadde kanskje vært veldig slitt og lite til å stole på. Muligens litt i slakkeste laget også. , Fallskjermen åpnet seg kanskje 10 meter over bakken, om i det hele tatt.
Men kanskje det var akkurat det den gjorde, åpnet seg 10 meter over bakken, for min venninne knakk foten da hun landet. Og allikel hoppet hun igjen. Jeg blir imponert. Jeg tør aldri i verden å hoppe i fallskjerm. Aldri. Og å sitte under ei bru i Australia, i "stapp mørke", med ei line rundt livet for så å slenge seg utfor og pendle over til andre siden. Never! Jeg visste ikke at jeg kjente sånne tøffinger;)
Vi prater og prater. Og flirer. Og vi spiser. Plutselig har vi kommet opp med en strålende forretningsidè, og vi drømmer om hva vi skal bruke overskuddet til. Det kan imidlertid hende at vi om en dag eller to innser at det er noen ørsmå hull i planen.
Vi snakker om hvor dyrt det er å bo alene, og vi skryter av barn og ektemenn. Vi oppdateres på gode kleskjøp og bra utesteder i Bergen. Og innen kvelden er omme har jeg fått meg enda en personlig trener. I svømming. For jeg har jo som noen av dere vet blitt utfordret til å delta på Triathlon. Utfordringen blir dette med å svømme, for jeg kan ikke crawle. Men nå kan jeg det snart. Jeg er allerede blitt mye bedre, jeg har sett på en svømmefilm på YouTube.
Og vi snakket om nyttårsforsetter. Mitt forsett om å bare gjøre èn ting om gangen skar seg allerede 2. juledag. Nå f.eks, samtidig mens jeg skriver dette, ser jeg på TV, blar i KK og spiser Activia yoghurt. Jada.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar