En av mine danske venninner har blogget om hvor farlig det er å si hei til folk du møter på gaten. Og jeg er enig med henne. Vi kan ikke hilse på noen som vi ikke kjenner så godt, for tenk om de ikke hilser tilbake. Skikkelig flaut. Jeg testet ut dette i går på vei fra parkeringstunnellen til kontoret. Jeg smilte bredt og sa "God morgen!" til alle jeg møtte. Og ut i fra oppsynet deres da så det ut som om de mente at jeg burde legges inn på anstalt. Ei dame svarte heldigvis sprudlende tilbake, så dagen ble jo reddet;)
Og så har vi dette fenomenet om nordmenn i heis! Snakker noen av dere med andre i heisen? Heisdøren går opp, du går inn, prøver å klemme deg lengst inn i et hjørne. Og så står dere der, prøver å ikke se på hverandre. Stirrer i veggen, kanskje er det en eller annen plakat der som du kan lese. Om og om igjen. Hvem sier noe først? Og første mann som bryter tausheten hører hjemme på anstaltet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
helt enig!
SvarSlettJeg har prøvd det samme selv, sagt HEI til folk helt uten "grunn" - de blir jo helt perplekse!!
Syns forøvrig det er stor forskjell på landsdeler også, min venninde fra Kirkenes er kjempeflink å gå på besøk og si "Hei, har du kaffe!" - og da blir vi jo litt sånn eh oi...ikke så ryddig her men... - men ejg har lært av henne - og blir ikke så brydd lenger.
Jeg tror at i en stresset hverdag som de aller fleste av oss har, så er det viktig å ikke være så striks på hvordan huset ser ut. Hos meg er det ikke striglet til enhver tid (kanskje nesten aldri??), men jeg har innsett at sånn må det bare være. Og de som kommer får ta det som det er;)
SvarSlett