Det er søren meg ikke bare bare, når man er på SATS og det står intervall på agendaen. I og med at PT-Hilde har gitt meg i oppdrag å løpe Mila under Midnight Sun Maraton 8. januar 2011 på ny personlig rekord, (og som jeg tidligere har påpekt, ikke er særlig fort) må jeg legge inn en del intervall i treningsøktene mine. Det er liksom det eneste saliggjørende har jeg skjønt. Og jeg liker prinsippet. Tren fort og kort, og bli i ditt livs form;)
Og nå sto altså 6 drag à 30 sekunder på tapetet. Fart 13,5 km/t og 6% stigning på mølla. Og dere, det høres så utrolig lett ut. Det er så lætt, som Northug ville ha sagt. Men nå er jeg altså ikke som Northug, det erfarte jeg fort.
De tre første draga gikk kjempefint, og jeg trodde et øyeblikk at jeg allerede var i knallform. Men jeg lover dere at det skjedde noe på det fjerde draget. Pulsen ble rimelig høy. Svetten begynte å renne. Musklene i beina begynte å protestere. Og 30 sekunder føltes som 3 minutter. Og på drag fem og seks, når pulsen lå og kilte rett under maks, og svetteperlene hang i øyenvippene var det IKKE noe moro lenger. Det var bare jævlig.
Men så utrolig herlig etterpå!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar