Når man først jukser, bør man vel tjene på det?

I går juksa jeg under et lokalt terrengløp. Og enda kom jeg bare på andre plass i min klasse. Av to. Det som er så fint med den plasseringa er at jeg kan si at jeg ble nest best i klassen, ikke sist slik som mange kanskje ser det. Nest best. Det er bra.

Men tilbake til den juksinga. Det var ikke med vilje, og jeg løp rett bort til tidtakerne for å melde fra om at noen hadde jukset. Altså meg. Dette terrengløpet foregikk i Hamna, en bydel i Tromsø. Og siden jeg bor på Mortensnes var det nesten som om jeg tråkket inn i fiendeland når jeg troppet opp der. På Hamnadagene. Jeg følte det litt som om folk glodde på meg og lurte på hvorfor jeg hadde tråkket inn på deres enemarker. En fiende, liksom.

Men det var den juksinga...Som sagt, terrengløp, og det er tusenvis av små stier på kryss og tvers. Dersom du ikke kjenner skogen der som din egen bukselomme er du helt avhengig av at de folka som står der ute for å vise deg veien, sender deg i riktig retning. Det skjedde ikke. I ett av kryssene hvor 14 stier møtes, brøler jeg til den stakkern som har fått jobben med å passe på det krysset hvor jeg skal. Han sier rett frem og jeg løper til venstre. Det er ganske logisk, egentlig. Og han lar meg løpe. Med den konsekvens at jeg løper 700 meter kortere enn de andre;) Veldig bra. Men det er når jeg kommer inn på den riktig løypa og noen brøler "hvor faen kommer du i fra" at jeg skjønner at det er noe som ikke stemmer. Og da jeg spurter inn til mål er det med en bismak i munnen. Så jeg melder meg altså til herrene med stoppeklokkene og forteller at jeg kanskje, muligens, at det er liten mulighet for at jeg har løpt feil. Men det skal visst ikke gå an. Men jeg klarte det. Og det var det noen andre som gjorde også. En jeg snakket med oppdaget plutselig at han var helt på Nordøya. Og da har han løpt omtrent dobbelt som langt som han skulle.

Og så var det premieutdeling. Og jeg tenkte at jeg for en gangs skyld hadde en bra sjangse til å få premie. Jeg ble jo tross alt nest best. Men dere, det var bare den beste i klassen som fikk premie. Men så, så ble jeg ropt frem. Til podiet. Så vidt jeg kan huske, for første gang i mitt liv. I allefall i idrettssammenheng. Og jeg fikk trøstepremie. Fordi jeg ble lurt feil vei. Men burde jeg ikke vunnet klassen min? Kanskje hun som vant også jukset? Enten det, eller så er hun i god form. Sansynligvis det siste.