Eller det vil si, den ramle ned. Ned i døra på en måte. Jeg og en tidligere kollega var på befaring av boliger. Det var i begynnelsen av desember og skikkelig kaldt til der å være. I Chianti hadde vi faktisk kuldegrader. Vi hadde leid en Alfa Romeo som i henhold til papirene ble registrert så sent som uken før vi leide den. Så dette var vi strålende fornøyd med.
Jeg kjørte og min kollega var fotograf. Noe som medførte at hun rullet ned ruta på sin side av bilden med ujevne mellomrom for å ta bilder. Og sånn circa 3 mil sør for Siena skjer det. Ruta løsner og ramler ned i døra! Og det mens vi er i fart. God fart. Og det ble fort kaldt skal jeg fortelle dere. Og vi stopper for å sjekke, og det er med vantro vi ser ned i sprekken der ruta burde sitte fast. Men det gjør den altså ikke.
Så hva gjør vi nå? Ringer AVIS i Pisa der vi leide bilen. Enten kan vi returnere til Pisa og hente ny bil der, eller snu å kjøre til Siena og bytte den der. Dersom de har noen ledige biler igjen... Pisa er uaktuelt. Altfor langt. Siena - egentlig også uaktuelt, men har vi noe valg? Så vi snur og begynner å kjøre. Så må vi ta på oss boblejakker. Og etter en stund lue. Og skjerf. Og votter. Og vi holder på å fryse ihjel. Og vi ler oss nesten i hjel også. Vi ler nesten like mye nå som den gangen vi presset en liten grønn tre-hjuls bil ut i oliven-lunden da vi kom litt for langt over i motsatt kjørebane i en krapp sving...
Det er moro og være på jobb i Toscana.
Ikke like morsomt å få utlevert den minste Fiaten som noensinne er produsert da vi kom til Siena.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar