Å, det er Heidi fra Nederland dere prater om!!

Og det var det jo, men det visste vi ikke da...

Vi var på tre-dagers fottur i indre Troms og den første dagen gikk vi i timesvis uten å møte noen. Men så, på dag nummer to skjer følgende; først møter vi et reinsdyr (som vi først trodde var en geit), så møter vi ei dame med en enorm oppakning. Hun snakker svensk, og forteller at hun skulle gå fra Kilpisjärvi til Abisko. Ca 18 mil.....Alene. 14 dager skal hun bruke på det. Og det jeg tenker mest på er hvordan hun får med seg vin og sjokolade for så mange dager. Og nok lesestoff. Vi ønsker hverandre god tur, og vi fortsetter på vår med ett så usle 3 dagers tur.

Og så kommer det pinadø 2 personer til. De er egentlig mest opptatt av hverandre, og sier såvidt hei før de sliter seg videre. Og da føler vi oss litt oversett faktisk. Er det ikke sånn at man hilser på de man møter, når man er midt ute i villmarka.

Og etter 5 minutter til dukker det opp en enslig turgåer til. Og det første han sier er " Jeg snakker ikke norsk. Dere snakker ikke tilfeldigvis engelsk" Og det gjør vi jo. Og denne karen skal også gå fra Kilipsjärvi til Abisko. (Hva er det med den turen der?) Og han er forøvrig fra Tyskland. Og vi forteller at vi akkurat har møtt ei svensk dame som går  den samme ruta som han. Og da blir han helt stille et øyeblikk. Og så utbryter han "Å, det er Heidi fra Nederland dere prater om! Æh, nei, sier vi. Hun er svensk. Nei sier han. Hun heter Heidi og er fra  Nederland, men hun har bodd i Stockholm de siste årene. Og så som om ikke det er nok, forteller han at de ble kjent med hverandre på en fottur for 7 år siden. Etter eller annet sted i Finland.  Og i dag har de tilfeldigvis møtt hverandre igjen. Og spist lunsj sammen. Er det mulig????

Verden er enda mindre enn jeg har trodd.