En ekte VM-sofatitter

En ekte VM-sofatitter står tidlig opp slik at alt er rigget klart i god tid før VM-øvelsene begynner. Og en ekte VM-sofatitter ser alle reprisene. Og svitser over til SVT når det er nødvendig for å få med seg en to-tre repriser til. Og det er knakende artig å høre de svenske kommentatorene brøle i ekstase når løperne nærmer seg Hellner-bakken.

I dag sto jeg opp kl åtte, i og med at VM-sendinga begynte kl 10. Det var riktignok en skrell at 30 km ikke begynte før kl 12....4 timers forberedelser er litt i overkant. Selv for meg;)

Men det er mye som må ordnes. Aller først må jeg innta en skikkelig frokost, jeg vet jo ikke når jeg får mulighet til å spise skikkelig neste gang. Så det står havregrynsgrøt med bringebær på menyen til frokost. Og så må jeg lese meg skikkelig opp på hvem som stiller for de forskjellige nasjonene, og sette meg inn i hvem jeg kan forvente gjør det bra.

I dag satte jeg en knapp på Northug selvfølgelig, og et par svensker. Og Cologna. Men han gjorde det jo ikke spesielt bra. Jeg mener, nesten minuttet etter Northug i mål. Og jeg heier selvfølgelig på de andre norske, selv om jeg finner speiselt en av dem direkte uspiselig.

Og så må jeg hente frem det norske flagget, og sette sjokoladeskåla i rimelig nærhet. Og rødvinen. Det er bare litt rart å sette den frem allerede kl 9 om morgenen, også på en søndag da gitt... Men må man, så må man. Og etter å ha sett innslaget med Johaug i Dalsbygda for 5. gang, begynner moroa.

Og så går det slag i slag. Etter både gullmedalje, 5. plass og sølv i laghopp, rekker jeg å få i meg litt middag og løpe 8 km på tredemølla på SATS, før jeg igjen må innta sofaen slik at jeg får med meg kveldssendinga. For da kommer det jo enda flere repriser. Og vet dere hva, det er akkurat like spennende og morsomt hver gang!

Og i  morgen er det 10 km klassisk. Litt ugunstig tidspunkt, jeg må først på jobb, så må jeg hjem til sofaen, og så tilbake på jobb. Men det gjør jeg lett. Det e så lætt!!!

Thomas til VM? Nå prater vi!

Da Thomas Alsgaard ble nummer tre i NM ble han også med ett aktuell for VM. Og ingenting hadde gledet meg mer. For med Alsgaard på laget ville vi fått litt av det gamle "suset" over skilandslaget igjen.

La gå at det er en stund siden han gikk aktivt på ski, men han er jo i en helt vanvittig god form fortsatt. Og når han blir nummer tre i NM, sier det jo litt. Både om hans form, men kanskje enda mer om formen til de som kommer etter han...Noen påstår at dagens aktive burde skjemmes, mens de selv sier at Alsgaard jo er så god at det ikke er noe skamme seg over. Jeg tenker iallefall mitt. Og jeg tenker at jeg hadde likt at Thomas kom med til VM. Navnet Alsgaard klinker hakket bedre en Røte, Simensen og Djupvik. Navnet Alsgaard assosieres med gull. Både OL og VM gull. Mange.

Og plutselig ville ikke den omstridte tredje-etappen på stafettlaget lenger være noe problem. På www.langrenn.com engasjerer folk seg voldsomt i ett leserinnlegg som omhandler nettopp dette.

Veldig synd at hovedpersonen selv sier at det ikke er noe tema for han å være med i VM. Veldig synd.

Så da får jeg nøye meg med å se på dette klippet når Thomas Alsgaard tar et overlegent gull på 30 km på Lillehammer.


http://www.youtube.com/watch?v=CD8jzEoRMyY&NR=1

Hverdagstrim

Jeg har bestandig hørt at hverdagstrim er bra, og det er jeg også veldig enig i. Jeg har alltid gått trappene i stedet for å ta heis, jeg går i stedet for å ta bil når det ligger innenfor rimelighetens grenser. Jeg går IKKE av bussen et busstopp før jeg egentlig skal av. Muligens på grunn av at jeg så og si aldri tar buss...jeg får på en måte gåsehud de gangene jeg skal det. Merker dere også at det lukter skikkelig sau inne på bussen de vinterdagene det er sludd og våt snø. Alle ulluer og ullgensere forvandles til en haug med stankende sauer. Og det fikser jeg rett og slett ikke.

Det der var en liten digresjon, tilbake til hverdagstrimmen. Jeg har et eget prøveprosjekt for meg selv i januar og februar. 10 armhevinger for hver gang jeg tar meg en kopp kaffe, og 10 dibs på badekarskanten hver gang jeg er på badet. Og det blir ganske effetivt, fordi det med å ta turen inn på badet henger nøye sammen med antall kaffekopper.... Så enten blir jeg veldig sterk i armene, eller så blir det slutt på kaffedrikkinga. Begge deler er egentlig flott.

I dag var det noen som spurte meg om hvorfor jeg ikke tar knebøy mens jeg pusser tennene. Det hadde jeg egentlig ikke tenkt på, men det er jo en knakende god idè, Er det ikke det? Tror jeg må prøve det i kveld.

Pølser med brøl...

Gilde sine nye pølser; Kollenpølser. Pølser med brøl. Fantastisk;) For meg som er glad i ord og ordspill, er jo denne helt super.

Nesten synd at jeg ikke liker pølser!

3 uker med mindre kaffe ble til..... (iallefall nesten)

....de fancy, nye skistavene;)

Et av mine nyttårsforsett (som jeg har sagt høyt) er at jeg skal begrense Cappuccino-kjøpene mine.
Så de tre første ukene har jeg bare kjøpt 1 kopp i uka, og enkel matematikk forteller meg at jeg har spart rett i overkant av 500,- kr på det. Og da har jeg ikke regnet med at jeg av og til pleier å kjøpe 2 om dagen.

Og 500 kr er jo faktisk innmari mye penger! Så da ble jo de skistavene gratis. Eller?

Fallskjermhopping og King-swinging

I går ble jeg klar over at jeg har venninner som driver med slike vågale og tøffe aktiviteter. Og de fikk vite at jeg f.eks har syklet Trondheim-Oslo. Med unntak av en strekning med tog... en ganske lang sådan.

Hvordan i all verden har det seg at vi ikke har oppdatert hverandre på slike tøffe ting tidligere? En ting kan være at vi bare har kjent hverandre i 5-6 år, og disse aktivitetene foregikk den gangen vi var unge og spreke. På kafè i går konkluderte vi med at dersom vi hadde vært menn, hadde dette vært ting vi hadde lagt ut om den første gangen vi traff hverandre. Høylydt! Og vi hadde kanskje syklet enda raskere og lengre enn sannheten er. Og strikken i King-swing hadde kanskje vært veldig slitt og lite til å stole på. Muligens litt i slakkeste laget også. , Fallskjermen åpnet seg kanskje 10 meter over bakken, om i det hele tatt.

Men kanskje det var akkurat det den gjorde, åpnet seg 10 meter over bakken, for min venninne knakk foten da hun landet. Og allikel hoppet hun igjen. Jeg blir imponert. Jeg tør aldri i verden å hoppe i fallskjerm. Aldri. Og å sitte under ei bru i Australia, i "stapp mørke", med ei line rundt livet for så å slenge seg utfor og pendle over til andre siden. Never! Jeg visste ikke at jeg kjente sånne tøffinger;)

Vi prater og prater. Og flirer. Og vi spiser. Plutselig har vi kommet opp med en strålende forretningsidè, og vi  drømmer om hva vi skal bruke overskuddet til. Det kan imidlertid hende at vi om en dag eller to innser at det er noen ørsmå hull i planen.

Vi snakker om hvor dyrt det er å bo alene, og vi skryter av barn og ektemenn. Vi oppdateres på gode kleskjøp og bra utesteder i Bergen. Og innen kvelden er omme har jeg fått meg enda en personlig trener. I svømming. For jeg har jo som noen av dere vet blitt utfordret til å delta på Triathlon. Utfordringen blir dette med å svømme, for jeg kan ikke crawle. Men nå kan jeg det snart. Jeg er allerede blitt mye bedre, jeg har sett på en svømmefilm på YouTube.

Og vi snakket om nyttårsforsetter. Mitt forsett om å bare gjøre èn ting om gangen  skar seg allerede 2. juledag. Nå f.eks, samtidig mens jeg skriver dette, ser jeg på TV, blar i KK og spiser Activia yoghurt. Jada.

Northug vant og jeg måtte gjennom to strafferunder...

Northug var helt suveren under dagens etappe av Tour de Ski, og på grunn av han, iallefall indirekte, havnet jeg i to strafferunder. I bil, rundt på byggefeltet der jeg bor.

Jeg har løpt Mørketidsløpet i dag, det kommer jeg tilbake til senere. Fordi jeg valgte å se at Northug vant, fikk jeg det litt travelt da jeg skulle hente startnummeret, noe som endte i at jeg heiv meg i bilen i bare ullongsen! Det oppdaget jeg da jeg hadde kjørt et stykke. Så da var det bare å kjøre tilbake - strafferunde 1. Jeg heiv på meg overtrekksbuksa og kjørte av gårde for andre gang. Litt i Petter Solberg-stil. Og så kom jeg på det - astmamedisinen lå i skapet på badet. Strafferunde 2. Da jeg kjører hjemmefra for tredje gang hadde jeg endelig med meg alt. Bortsett fra refleksvesten.

Selve løpet gikk ikke helt som jeg hadde tenkt. Jeg glemte å starte pulsklokka. Og på IPoden var det bare elendig musikk. Jeg tror det var nyttårskonserten jeg hadde på den. Har dere prøvd å løpe etter sånn musikk noen gang? Det er ikke å anbefale. Og så glemte jeg å ta den astmamedisinen, den lå igjen i bilen.... Og det gikk som det måtte gå. Klarte ikke å puste og jeg måtte kaste opp i en grøft... Jammen er det artig å løpe. Men jeg kom til mål. Tiden vet jeg ikke, men om det ble rekord er vel heller tvilsomt.

Uansett, jeg er fornøyd med dagen;)

Og mens jeg slett meg gjennom løypa i kulda og i mørket, drømte jeg om Toscana. Og sommer. Og sol.