Jeg er glad jeg gjorde unna min deltakelse i dette rennet for mange år siden. Lenge før det utartet seg til å bli det rene sirkuset. Det er vel omtrent 20 år siden jeg deltok i det første av tre starter. Og da var det sånn at de aller fleste gikk på skitur. Med den obligatoriske ryggsekken. Og oppi den (eller heter det nede i den?) hadde vi 5 kg appelsiner som vi spiste opp underveis. Så da vi var i mål, var sekken tom og blæra sprengt.
Den gangen tror jeg de fleste som deltok hadde et par ski i garasjen. Ikke 20 par som enkelte har i dag. Og de skia kan forresten ikke være i garasjen heller, der kan det være fuktig, og skia kan slå seg. Krise! Så da må man ha eget rom inne i huset til alle skia. Og til all smøringa. Og glideren. For ikke å glemme strykejern og skraper og skismøringsfjerner. Og så finnes det garantert masse utstyr som jeg ikke engang har hørt om.
Til og med Northug ville ha blitt imponert over skiparken til enkelte Birkebeinere i dag.
Er det virkelig blitt sånn at vi må være profesjonelle utøvere for å delta? Med kjempedyrt utstyr og med egne smørere. Og folk deltar på Birkebeiner-skikurs. Og toppledere i små og store bedrifter utfordrer hverandre, og tar du ikke merket kan du bare pakke sammen. Og si opp jobben, for hvem kan vel se sine ansatte og kolleger i øynene etter å ha misset merket?
Nei, fader også. Jeg hadde det artig når vi gikk over fjellet fra Lillehammer. Vi pratet og lo med de andre som gikk. Vi stoppet og brukte god tid på drikkestasjonene, og vi drakk Vørterøl med begge hender på den siste stasjonen før Sjursjøen. Vi tok oss god tid til å smøre om skia underveis, og vi stoppet opp og spiste appelsiner og matpakke. Vi fjasepratet med de stakkers folka fra Hæren som gikk på de såkalte Nato-plankene. Vi snakket med folk som sto langs løypa og heiet.
Vi hadde rett og slett en flott tur på ski.
Og sist men ikke minst - vi kom til mål! Alle tre gangene.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar