Det er en prøvelse for både foreldre og fjortiser. Jeg husker selvfølgelig hvordan jeg selv var da jeg var fjorten, men å overføre det til forståelse for våre egne fjortiser sin surmulig er ikke bare enkelt. De vil ikke stå opp. De vil ikke bade. De vil ikke være med på tur. Og iallefall ikke spise på samme sted som oss. Og dersom jeg synes et klesplagg passer fjortisen min fint, velger hun konsekvent et annet. Men det går seg til etterhvert. Og vi har det ganske så hyggelig. Vi må bare være enig om at vi ikke er helt enig, og så har de forstått at de må være med på kjedelig ting, og vi må forstå at de MÅ få lov å være på nettet en stund hver dag.
Jeg skjønner det egentlig. Det der med å være på nett. Det er viktig. Jeg forstår at de har behov for å oppdatere seg på hva vennene hjemme driver med. At det er viktig å sjekke facebook, nettby og diverse mailkontoer. Og poste nye innlegg på bloggen.
Og i dag var det viktig at vi skulle spise tidlig middag slik at de får med seg hele VM-finalen. Og akkurat det kan jeg skjønne. Så i dag spiste vi middag klokka 18 og var tilbake på slottet vårt rett før kampen begynte.
Heia Spania!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar