Og der lå jeg, ved bassenget, i min nyinnkjøpte bikini. Og så kommer to politimenn, (dessverre ikke særlig kjekke) rasende inn på bassengområdet. De strener rett bort til meg, og roper Parla Italiano!. Eh, no, sier jeg på feilfritt italiensk….De slår elegant over på engelsk og spør om det er vi som bor i det lille huset rett ved bassenget. Og det gjør vi jo. Og ja, vi spiser frokost i hovedhuset. Og så skal de se passet mitt, og det ligger i det lille huset. Og da må jeg reise meg opp fra solsenga, i den litt for lille bikinien og følge med de to uniformerte herrene, som forøverig har pistol i beltet, inn i det lille huset for å lete frem passet. Som jeg ikke klarer å huske hvor jeg har lagt. Og ja, jeg føler meg veeeldig naken. Og jeg føler at de måler meg opp og ned. Ikke behagelig.
This is not your problem, it is our problem svarer de når jeg spør hva som er i veien.
Og når de har skrevet ned navn og passnummer huker de tak i husverten som kommer snikende gjennom hekken og inn på bassengområdet. Og så kjefter politiet på husverten og han brøler tilbake. I kjent italiensk stil. Og så forsvinner politimennene like fort som de kom. Og når jeg spør husverten om hva som egentlig skjedde, svarer han bare, this is not your problem, it is my problem.
Så jeg vet egentlig ikke hvem sitt problem det var,og heller ikke hva som var problemet. men det kan se ut som om det ikke er mitt, og da er jeg egentlig fornøyd.
Men det var litt rart, det der. Og det var ikke festlig å stå skolerett i bikini.
Etter den seansen hoppet jeg i treningsklærne og gjennomførte en intervalløkt i håp om at bikinien ikke skal kjennes fullt så liten i morgen. Nyttesløst….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar