Det har jeg gjort. Kanskje ikke hemninger, ei heller alle bekymringene, men klær er det ikke mye igjen av nå. Er kommet frem til Villa Borbone i Toscana, og her skinner solen fra skyfri himmel. Iallefall nesten. Det er godt og varmt, og sist, men ikke minst, det er stille og fredlig her. Akkurat sik jeg ønker at ferien skal være. Og etterhvert som tiden går, mens jeg ligger ute i solen og leser, merker jeg skuldrene senker seg. Jeg kjenner at mange av bekymringene mine blir mindre. De forsvinner ikke helt, men de blir mindre. Og det er fint;) Jeg har vel ikke kastet noen hemninger enda, jeg må innrømme det. De jeg fortsatt har skal jeg fortsatt ha når jeg kommer hjem fra ferie.
Så jeg ligger altså her ved bassenget, i en ås høyt over Lucca, og leser. "Noen kjenner mitt navn" . Skrevet av en fyr som heter Lawrence Hill. En fantastisk bok, men absolutt ikke en man blir glad og i godt humør av å lese. Jeg har tidligere nevnt at jeg skal overlate bokanmeldelser til de som kan det. Jeg håper at noen poster en anmeldelse om denne boken på bloggen min. Og gjør ingen det, kan det hende at jeg må gjøre det selv. Boken handler kort fortalt om ei jente som blir bortført fra landsbyen sin i Vest-Afrika og tvunget ombord i et slaveskip med kurs for South Carolina. LES DEN, sier jeg bare!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar