Kelneren på Il Cantinino på den andre siden av elven er en fornøyelse å følge med på. Sur som en sitron, og med vinflaskene slepende etter seg fra vinhyllene og ut til gjestene. Han åpner flaskene, så vidt det er, før han sender dem nedover bordet. Ingen skjenking i glassene, ingen smaking av vinen. Morsomt.
Og når vi bestiller er det ikke godt å si om han følger med eller ikke. Han står stort sett og himler med øynene, mens han kikker på alt annet enn oss.
Oppmerksomheten min blir med ett overført til nabobordet. To velkledde, unge italienske menn. Han ene med kun 4 tenner i overkjeven. Jeg lurer på hva han ville bestille. Suppe?
Den sure kelneren er bare herlig. Plutselig vimer han rundt i lokalet mens han drikker noen store slurker av et glass rødvin. Litt senere labber han rundt bordene mens hans spiser brødskiver. Kanskje er han ikke sur. Bare full?
Fyren på nabobordet bestiller kjøtt, forresten.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar