Walks in Florence - ny forretningsidè?

Den går ut på å lage en guidebok med Walks som faktisk stemmer med terrenget.... I dag er det et fantastisk vær i Firenze og jeg vil  ta meg en tur fra Ponte Vecchio til San Miniato al Monte. I boka beskrevet som en liten spasertur på 2 km, riktignok i overbakke det meste av tiden.

Det er de lengste 2 km jeg noen gang har gått. Jeg somler ikke akkurat når jeg går og jeg bruker iallefall det dobbelte av de skisserte 45 minuttene opp dit. Men det er ikke så viktig når sola skinner. Og det gjør den helt til jeg kommer opp på Piazzale Michelangelo, som er et utsiktspunkt med fantastisk utsikt over Firenze. Da begynner det å regne. Noen som ble overrasket? Ikke jeg. Jeg er blitt vant til at været er litt mot meg denne gangen.

Men så fort jeg snudde og begynte på tilbaketuren begynte sola å skinne igjen. Jada.

Her kommer min lille Walks; fortalt i ord og bilder.

Fra Piazzale Michelangelo  er det fantastisk utsikt til Firenze. Og hit kjøres det busslast på busslast med turister. Slappinger, sier jeg til meg selv, da den ene etter den andre velter ut av bussene. Hvor artig kan det være å ha kommet hit i buss?

Og på veien opp går jeg forresten forbi huset til Galilei....I en av guidebøkene jeg har kjøpt, står det at han selv aldri har bodd her. Men man skal ikke stole blindt på alt man leser heller.

Og så kommer jeg endelig fram til San Miniato al Monte. Dette alene er verdt turen, en fantastisk vakker kirke.

Og så bærer det videre nedover. Og nedover. Og sola skinner. Siden jeg er her helt alene, må jeg ta bilde av meg selv i novembersola.

Dere skjønner kanskje hvorfor turen tok så lang tid? Nå er jeg skikkelig på landet.

Jeg svinger inn Porta Romana, og inn i Bobolihagen. Jeg har vært her flere ganger før, så denne forserer jeg i raskt tempo. Begynner å bli sulten. Og tørst. Jeg tror jeg trenger en Prosecco snart. Og et toalett. Jeg ser verken Prosecco eller toalett, så jeg setter opp farten enda mer. Så dersom noen melder om et kvinnemennske med kåpe, ryggsekk, kamera og støvletter som løper gjennom parken, kan det muligens være meg.

Så over Ponte Vecchio. Jeg tar meg tid til å kikke i noen av vinduene, men har ikke lyst på gullvarer i dag....

..og jeg kaster et kjapt blikk ut over elva Arno.

Endelig fremme på Piazza del Signore. Vorrei un bicchieri Prosecco, per favore. Og en fruktsalat, men det husker jeg ikke hva heter på italiensk.

Dagens tøffing.

På vei tilbake til hotellet slenger jeg innom Doumo.

Jeg tar meg en kopp Cappuchino på  Corona Kafè....

..og stikker innom en av de største bokhandlene i byen, La Feltrinelli.

Og det var min lille sightseeing, i ord og bilder. Turen tok til sammen 6 timer.